– Tekna mener norske myndigheter må gripe mulighetene EUs tjenestedirektiv gir for en videre utvikling av et kunnskapsbasert næringsliv, sier Teknas generalsekretær Kåre Rygg Johnsen.
Tvinger gjennom tjenestedirektivet
Det positive
Organisasjonen mener norske myndigheter bør fokusere på de positive sidene, ikke farene, ved direktivet.
I dette ligger blant muligheten til å få høyt kvalifisert utenlandsk arbeidskraft til landet og nedbygging av byråkratiske hindre for bedriftsetableringer og salg av tjenester på tvers av land.
Aktiv
– Norske myndigheter må formulere en positiv og aktiv politikk til fordel for norske virksomheter som opererer i EØS-området, og ikke være ensidig opptatt av farene knyttet til Tjenestedirektivet, sier generalsekretæren.
Tekna er altså mindre opptatt av faren for sosial dumping, som både Senterpartiet og LO frykter vil øke.
Nito positiv
Ingeniøriorganisasjonen Nito påpeker at tjenestedirektivet i seg selv ikke er noen trussel for norske arbeidstakere og lønnsfastsettelse.
- Tjenestedirektivet står ikke i veien for tiltak mot sosial dumping. Direktivet innebærer heller ikke at vi må endre våre modeller for tariffavtaler og trepartsavtaler i arbeidslivet, sier Marit Stykket.
Nito mener at problematikken ligger i den generelle rettstilstanden i EU. - Det er viktigere å ta en dabatt om rettstilstanden i EU.
Rammeverk
NITO mener at tjenestedirektivet ser ut til å bety et balansert rammeverk for regulering av tjenester innenfor EØS-området.
- Men det er viktig å få frem at direktivet ikke endrer rettstilstanden i særlig grad for Norges del, og at det derfor heller ikke i seg selv endrer forholdet mellom nasjonal og EU lovgivning på det arbeidsrettslige området i forhold til det siste av de fire friheter, ytelse av tjenester, framholder Stykket.
