Ingeniørene bak «Under» tar konseptet til Australia

Nå er dette ønsket i ferd med å bli oppfylt, og først ut er en storvokst betonghval i Australia. Norske Coremarine er med på eventyret.

– Jeg satt tilfeldigvis i møte med direktøren for Subcon Blue Solutions, som leder prosjektet, da det ble kjent at den nye guvernøren i Vest-Australia gikk inn for å oppgradere turisttilbudet i staten. Da skjønte vi at prosjektet vårt også ville få støtte, sier Ben Fitzgerald, daglig leder i Coremarine, som har sitt hovedvirke i Nordsjøen.

Se bildene av prosjektet nederst i artikkelen. 

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold

Se hvordan ny teknologi sikrer en av Norges eldste jernbanebroer

Les også

Snøhetta designet et nytt operahus i vannkanten. Se bildene

Hvalen vant etter avstemning

Siden har administrasjonen i Vest-Australia, som er den største delstaten i landet (sju ganger større enn Norge), vedtatt at de skal bygge et forsknings- og opplevelsessenter under vann i byen Busselton. Konkret bevilger de sentrale myndighetene 65 millioner kroner (10 millioner australske dollar) til prosjektet, som totalt vil komme på det tredobbelte – nesten 200 millioner kroner.

Under vann vil det bli et tre etasjers amfi med vinduer mot korallene og livet under vann. Det nederste dekket vil ligge åtte meter under havoverflaten, og vindusflatene vil bli verdens største i sitt slag og dekke til sammen 900 kvadratmeter. De fleste vil vende mot de gjengrodde bryggepælene, hvor det er mest liv.

– Det er kanskje mer enn tang og tare og en og annen krabbe eller skrei å se i dette farvannet?

– Ja, det er et yrende liv, også av store fisk, sier Fitzgerald, som kommer fra Perth, 22 mil lenger nord.

Hval- og delfinsafarier er populært i området, og også ved Busselton er det observert hvaler i det siste, kan han fortelle.

Arkitektene som Subcon og Coremarine samarbeider med, Baca, vant hovedkonkurransen om oppdraget med tre forskjellige forslag: et skipsaktig byggverk, en steinformasjon og altså en hval som stikker snuten opp fra vannet (se bildekarusell nederst i artikkelen). Deretter fikk innbyggerne i regionen ved avstemning bestemme hvilket av de tre forslagene som skulle virkeliggjøres.

To kilometer lang trebrygge

I tillegg til undervannssenteret skal det blant annet anlegges en ny flyplass i nærheten. Formålet er naturligvis å øke turismen til det sørvestlige hjørnet av Australia, som blant annet er kjent for sine makeløse fjellformasjoner, verdens høyeste trær, et anerkjent vindistrikt (Margaret River) og selvfølgelig korallrev og kilometervis med sandstrender.

Den vesle byen Busselton er mest kjent for den nesten to kilometer lange, 156 år gamle piren The Busselton Jetty. Fram til 1973 var dette som skal være den lengste trebrygga på den sørlige halvkule, en viktig havn for sjøfarende. I dag har den ingen praktisk nytte, men er blitt tatt vare på i alle år av nostalgiske hensyn av en ideell stiftelse.

Nå skal det bli mer liv og røre på brygga igjen, for det er ytterst på denne utstikkeren at det nye Australian Underwater Discovery Centre skal ligge.

Les også

Forskere bruker 3D-utskrift for å gjenoppbygge utsatte korallrev

Datasimulering av bølgene

Coremarine har bakgrunn fra offshore og sto for de tekniske beregningene av undervannsdelen av Under, den etter hvert så berømte restauranten med vaskeekte havutsikt utenfor Lindesnes. Nå skal de dra nytte av erfaringene fra dette prosjektet på den andre siden av jorda.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonse

Thomas og Michelle sparte 65.000 kroner med bilrabatt fra NITO

– Vi begynner på første fase av dette superspennende prosjektet i disse dager, sier Ben Fitzgerald.

Observatoriet skal ligge ytterst på den 1,9 kilometer lange piren i Geographe Bay, hvor bølgene kan bli seks-sju meter høye i det han beskriver som tropiske sykloner. Det er derfor hvalhodet er vendt mot været med en bau-aktig form, en effektiv måte å bryte bølgene på.

En av oppgavene til Ben Fitzgerald og de andre ingeniørene i Coremarine har vært å lage simuleringer av bølgene som kan oppstå i farvannet ved hjelp av dataprogrammer for væskedynamikk (computational fluid dynamics – CFD). Slike beregninger er svært kompliserte, feilkildene mange og med de enorme kreftene som råder i havet, kan feil få store konsekvenser.

– Det er et interessant farvann hvor kaldt vann fra Sørishavet møter varmt vann fra Det indiske hav, sier Fitzgerald.

Coremarine er erfarne i faget og har jobbet med både havbruk, havvind og oljeplattformer. I tillegg til Under, naturligvis. Fitzgerald innrømmer at det er enkelte bommerter fra dette prosjektet de ikke ønsker å gjenta i Australia.

Grundigere geologiske undersøkelser

Den største tabben i Under-prosjektet var, ifølge Fitzgerald, at de geotekniske analysene av havbunnen ikke var gode nok.

– Det vi trodde var fast fjell, viste seg bare å være tettpakkede steiner med mudder imellom. Dermed måtte vi legge om planene for innfesting av bygget og iverksette en storstilt stabilisering av bunnen, sier han.

Blant annet måtte de grave bort mye av løsmassene og støtte bygget til fast fjell med 20 meter lange betongpæler.

Selv om det er kostbare greier, kommer vi til å være mer nøye med dette i Busselton og ta flere prøver av bunnen før vi setter i gang, sier ingeniøren.

Han hevder at bygget vil ha en positiv effekt for livet under vann i bukta. Som med Under skal ikke skroget renses, men gradvis gros igjen og bli en del av de naturlige omgivelsene.

– Dermed vil bygge danne grunnlag for mer liv enn det var der nede tidligere. Vi må alltid etterstrebe å ha en positiv innflytelse på miljøet, sier han.

Les også

Europeisk batterisatsing: – Oppskaleringen går sakte

Skal taues 150 km

En av de største enkeltkostnadene i det australske prosjektet er transporten fra byggeplassen til hvalens endelige bestemmelsessted. Det tre megatonn tunge dyret skal fraktes over 150 kilometer Fra Henderson ved Perth til Busselton.

Selv om sjøtransport av dette kaliberet er vel utprøvd i oljeindustrien, er de økonomiske rammene ganske forskjellige.

– I motsetning til en oljeplattform vil ikke et undervannssenter for forskere og turister gi umiddelbar kjempeavkastning når driften kommer i gang, bemerker Fitzgerald.

På Under ble ingeniørene koblet inn etter at Snøhetta var ferdig med tegningene. Fitzgerald tror det er en fordel at det er med fra starten denne gangen.

– Det er enkelte ting vi ville gjort annerledes på Under hvis vi hadde vært med fra begynnelsen, som å legge bedre til rette for den spektakulære heisingen av betongkolossen for å få den på plass i strandkanten, sier Fitzgerald.

Tykkere betong

For å øke stabiliteten og konstruksjonssikkerheten til «hvalen», for å forberede den på den lange overfarten fra byggeplassen, vil hele bygget og særlig bunnen, eller hvalbuken om du vil, gjøres enda tykkere enn på Under. Den vil bli vel én meter tykk, opplyser Fitzgerald.

Han hyller det norske rådgiverselskapet Asplan Viaks betonganalyser fra Under, og sier at denne kunnskapen vil komme godt med i det nye prosjektet.

Nå skal Coremarine samarbeide med blant andre Multiconsult og dra nytte av deres brede erfaring fra havvind og prosjekteringen av noen av de største oljefeltene i Nordsjøen. Målet er at hvalen skal være på plass til jul 2022.

 – Tenk å feire nyttårsaften der! utbryter «norskaustralieren», som har bodd og jobbet i Norge siden 2014.

Les også

Nye Danmarks-kabler: – Må være til fordel for norske strømkunder