Det blir ikke lett å pusse opp ærverdige Ingeniørenes Hus.
Byantikvaren har satt Norges første og største funkis kontorbygg på Gul liste. Det setter visse begrensninger.
Omfattende
Bygget skriker etter modernisering, skal vi tro Halvor Stormoen, daglig leder i Ingeniørenes Hus as.
Bygget brukes både til møter, kurs, konferanser og inneholder mange kontorer.
– Det blir en svært omfattende oppgradering av hele bygget, sier Stormoen til Teknisk Ukeblad.
Utdatert
Vaktmester gjennom en årrekke, Petter Rødsten, kan bare si seg enig.
– Dette holder ikke moderne standard, sier han.
Sønnen Rune Rødsten har så å si vokst opp i bygget og er med på å holde driften gående.
– Her er det ufattelig mye som må gjøres.
Langt fram
Moderniseringsprosjektet er helt i startfasen. Foreløpig er det engasjert en prosjektleder.
Seks arkitekter er plukket ut til å komme med ideer og skisser til hva som kan gjøres.
I løpet av våren skal en arkitekt velges ut, tekniske rådgivere engasjeres og detaljerte planer utformes.
Deretter blir moderniseringsjobben sendt ut på anbud.
– Vi ser neppe noen fysiske arbeider før mot slutten av 2010 eller begynnelsen av 2011, sier Stormoen.
Krav
Det er tre hovedgrunner til oppgraderingsbehovet:
- De tekniske installasjonene skriker etter utskifting
- Myndighetenes krav til universell utforming
- Markedet og kundenes krav til faciliteter endrer seg
Energisluk
Ingeniørenes Hus sto ferdig i 1932. Etter det har det ikke blitt gjort så mye med en god del av de tekniske installasjoner i det 10 etasjer høye bygget.
I store deler av bygget er det glassfelt med enkle vinduer. Varmetapet er stort.
– Det er stort behov fore å gjøre noe med ventilasjon, isolasjon og energibruk, sier Stormoen.
Adgang for alle
Universell utforming er blant kravene som blir en utfordring. Det betyr bedre atkomst for blant annet rullestolbrukere og andre med spesielle behov. Dermed kreves ramper og heiser.
Bygget er oppført med en svært spesiell teknikk. Betongveggene er armert som flettverk, det vil si at armeringsjernet er trædd sammen i spesielle mønstre.
Skal man lage nye åpninger, må det tas spesielle forholdsregler, ellers kan vegger, og i verste fall, store deler av bygget rase sammen.
Tegninger på avveie
Alle opprinnelige tegninger ble i sin tid ble delt ut til aksjonærene i bygget.
Nå sitter slektninger av de opprinnelige aksjonærene på mange viktige brikker i tegningspuslespillet.
– Tegningene ble delt ut som en form for forsikring og bevis på eierskap i bygget, forteller Petter Rødsten.
Han er på intens jakt etter detaljtegninger.
– Det er ikke alt det finnes tegninger på heller. Mange beslutninger ble nok tatt på byggeplassen og aldri dokumentert, tror han.