Mens en frisør i Oslo-området tar en timepris på 1000 kroner for å legge en permanent og advokatsalærene allerede for tre år siden passerte 2400 kroner timen, må rådgivende ingeniører nøye seg med under 800 kroner.
RIF-firmaer klarer ikke å selge seg for mer enn halvparten av det en senior management-konsulent hos CapGemini klarer. Selv kundene er forbauset.
Sivilingeniørene ansatt i rådgivende ingeniørbedrifter tjener i snitt fire prosent mindre enn sine kolleger i privat sektor. Se stor illustrasjon her.
Markedsmekanisme i ulage
Kapasiteten er strukket til det ytterste hos mange prosjekterende firmaer. Sweco Grøner melder om utbyggere som må vente.
Det samme gjør Sivilingeniørene Haug og Blom-Bakke A/S samt Dr. ing Aas-Jakobsen. I Nord-Norge bekrefter Barlindhaug Consult AS at de må si fra seg jobber fordi kapasiteten mangler. Likevel selger de seg billig.
– Da vi jobbet med Snøhvit, hadde vi bundet opp 35 prosent av vår kapasitet der. Det undrer meg at konkurrentene ikke økte prisene da, sier Truls Mølmann i Barlindhaug AS.
– Vi evner ikke å ta ut det et godt marked bør gi, bekrefter Trond Hagen hos Dr. ing Aas-Jakobsen. – Vi har forsøkt, men da blir vi utklasset i en ren priskonkurranse. Den enkle konklusjonen er at da er det ikke nok å gjøre.
Men nok å gjøre er det.
Underbud
– Det er alltid en eller annen som av en eller annen grunn absolutt ønsker en jobb og leverer et svært lavt anbud, mener Knut Andresen, tidligere leder av Riba i Kristiansand, som nå er kjøpt av Sweco. Han mener årsaken kan variere fra et ønske om å skaffe seg kompetanse og referanser innen et gitt felt til et ønske om å arbeide seg inn hos en kunde.
– Vi er nok litt hysterisk opptatt av konkurransen om å få en spesielt krevende jobb. Dermed klarer vi ikke å øke prisene selv i tider hvor det er underkapasitet på rådgivere, sier han.
Han får støtte fra sin nye sjef, administrerende direktør Vibecke Hverven hos Sweco Grøner. Hun bekrefter at lave priser fra firmaer som absolutt vi ha en jobb, bidrar til lavere prisvekst selv om etterspørselen er stor.
– Ofte er det noen som er svært sultne. Vi vil ikke være med på det, men prøver å ta den prisen som er riktig. Vi opplever samtidig at markedet responderer positivt på kompetanse og kapasitet, og at de som underbyr sjeldnere blir valgt, sier hun.
Daglig leder Egil Ragnar Haug hos Sivilingeniørene Haug og Blom-Backe er også kjent med underbud. Det samme er Trond Hagen hos Dr.ing Aas-Jakobsen. – Vi prøver å unngå det, men prisen avhenger jo av hvor sulten man er på en jobb, sier han, og vil ikke helt avvise at hans firma har vært med på dette.
Beskjedne ingeniører
Hverven legger til at hun tror ingeniørene er for beskjedne av natur, mer teknisk fokusert enn kommersielt. – Vi prøver ikke alltid å heve prisen, begrensningene ligger ofte hos oss selv. For 25 år siden var forskjellen mellom kostpris og utpris langt større enn i dag, da bransjen var i tilsvarende vekst.
– Den kommersielle oppdragelsen kunne vært bedre i denne bransjen, mener Arnor Jensen, adm. direktør i Barlindhaug Consult AS. – Vi er litt vel teknisk fokusert, ofte er det den teknisk best kvalifiserte som får prosjektansvaret. Kommersiell trening, det er kanskje en idé å jobbe mer med i bransjen, foreslår Jensen.
Hverven mener det er et misforhold mellom den betydningen ingeniørene har som samfunnsbyggere og det honoraret de får.
– Bare se deg rundt, vi har spilt en betydelig rolle i alt rundt oss. Vi har fra to til tre prosent av kostnadene i et prosjekt, men våre råd er helt avgjørende for prosjektets resultat. Det er jo vi som leverer de gode løsningene. Skulle vi bli honorert for vår verdiskaping, skulle vi hatt langt bedre betalt. Vår utfordring er å bli honorert for den rollen ingeniøren spiller for utviklingen av samfunnet, sier Sweco-direktøren.
– Det ligger nok en tradisjonstenking bak som vi ikke har klart å komme ut av, tror Haug. – Vi er mer opptatt av timepris enn av ytelse.
Færre anbud
Selv kundene til rådgivningsbedriftene er villig til å betale mer. Statens vegvesen merker at RIF-bedriftene har mye å gjøre. Ressurssjef Nils Magne Slinde i Statens vegvesen, region vest ser at konkurransen er blitt mindre. Tidligere var det vanlig med fem til syv anbud for hvert prosjekt. Nå er tallet redusert til mellom ett og tre anbud.
– Det kan skyldes at de har mye å gjøre, men det kan også skyldes at flere mindre lokale bedrifter er kjøpt opp eller fusjonert med en større, sier Slinde.
Til tross for mindre konkurranse om oppdragene, bekrefter han at de ikke ser noen øking i timeprisen. – Jeg blir ikke overrasket om det kommer en prisøkning, jeg er nok litt overrasket over at den ikke har kommet ennå, sier Slinde.
Slinde peker på at RIF-firmaene står overfor en stor utfordring med nyrekruttering, utvikling og vedlikehold av kompetanse. – Vi må ha en prisutvikling som setter RIF-firmaene i stand til å takle dette.
Han avviser at han som kunde gir en blankofullmakt til prisøkning. – Nei, det er ingen blankofullmakt, men samfunnet må være villig til å betale hva det koster å ha denne kompetansen, sier Slinde. Han viser til at Statens vegvesen nå samarbeider med RIF om å finne kriterier i tillegg til pris for å vurdere anbud.
I region øst melder anskaffelseskoordinator Geir Åge Michelsen om det samme: der fem til syv tilbud ble levert tidligere, er det nå kun to til tre. Michelsen melder om timepriser fra 640 kroner og opp til 900. – Det er et nøkternt prisnivå, og alle har et inntrykk av at det ikke har endret seg voldsomt, sier Michelsen. Men totalentreprisene skiller seg noe ut, der er prosjekteringsbiten blitt dyrere.
Regiondirektør Tor Magne Birkeli hos NCC sier han merker at markedet er stramt. – Men vi legger vekt på langsiktige relasjoner og partnering. Det er sjelden vi er ute på anbudsmarkedet. Når vi er det, finner vi alltid noen som er sultne.
Birkeli bekrefter også at prisnivået for rådgivere ikke har steget merkbart i de senere årene til tross for at det nå er mye å gjøre. – Det er kamp om å få tak de beste, sier NCC-direktøren.
I Statsbygg bekrefter Hilde Nordskogen, direktør for rådgivning og byggherre, at prisnivået ikke stiger for rådgivningstjenester. – Pris har ikke vært noe tema for oss for prosjekteringstjenester, det har heller ikke vært vanskeligere å få anbud, sier hun. På entreprenørsiden er det annerledes. – Entreprenørene er blitt merkbart dyrere, og det er vanskeligere å få anbud.
Partnerskap
Mens de store gjerne vil bli større og sikre seg bred kompetanse, sikrer de mindre rådgivningsfirmaene seg gjennom partnerskap.
Trond Hagen hos Dr. ing Aas-Jakobsen er ikke redd for å bli rammet av det oppkjøpsraidet som har pågått noe tid.
– Vår idé er å jobbe tett sammen med selskaper med komplementær kompetanse. Jeg ser at det kan være en trussel om våre partnere blir kjøpt opp, men det er en trussel vi er oppmerksomme på og som vi kan håndtere.
Riba i Kristiansand ble derimot fanget av oppkjøpsraidet. Ved årsskiftet overtok Sweco Grøner den 20 mann store bedriften som hadde spesialisert seg på større industriprosjekter. Ikke fordi Ribas eiere ønsket å selge, men fordi den viktige partneren El Team ble kjøpt av konkurrenten Rambøl. Tilbake stod Riba uten en kompetent partner. Det var ikke flere uavhengige partnere å finne i Kristiansandsområdet med tilstrekkelig størrelse og kompetanse.
– Det er underkapasitet på frie og uavhengige el- og vvs-rådgivere, vi måtte helt til Grenland for å finne en partner, forteller Knut Andresen, som var med å starte Riba i 1995 da en gruppe kjøpte seg ut av daværende Grøner.
Han er ikke overbevist om kapasiteten uten videre økes ved oppkjøp. – Vi var jo ikke 20 mann uten noe å gjøre, vi hadde en ordrereserve
I nord jobber Barlindhaug tett sammen med Multiconsult. – Samarbeidet med Multiconsult er helt essensielt, uten det ville vi stagnere og etter hvert bli slukt, sier Truls Mølmann, administrerende direktør i Barlindhaug AS.
