Det å være ingeniør har knapt vært ansett som mer stas enn i perioden før og etter andre verdenskrig. Norge skulle bygges opp etter en nedgangsperiode på 20-tallet, og da handlet det om teknologi: Nye fabrikker, ny infrastruktur og mye annet som ingeniørene kunne.
– Ingeniørene var kanskje den mektigste yrkesgruppen på 1900-tallet i Norge, særlig to to første tiårene etter annen verdenskrig, sier historiker Pål Nygaard, som er førsteamanuensis ved BI.
For dette var 1900-tallet. Da var man ikke avhengig av å ha arvet makt. Det var kunnskap som var makten. Fra 30-tallet til 70-tallet, som er perioden Nygaard har studert og skrevet bok om, var det ingeniørene som tronet på toppen av samfunnsstigen.
![HP Norge](https://images.gfx.no/80x/2757/2757793/hp%2520logo.png)
![](https://images.gfx.no/cx0,cy1338,cw8192,ch2731,2000x/2848/2848265/hp_day2_ernesto_beach_robert_0342_shot_124%2520(1).jpg)
Det var de som brakte det Norge trengte. I denne perioden var det også ingeniøren som var administrerende direktør. I dag er det vanligere at den rollen innehas av økonomer og jurister.
På 20-tallet var det helt annerledes.
– Bygningslinja på NTH ble kalt den norske amerikalinjen – fordi alle måtte reise til USA for å få seg jobb, forteller Nygaard.
Selv om han stopper boken sin på 70-tallet, tror Nygaard tror det er underkommunisert hvor stor rolle norske ingeniører har spilt i oljealderen.
I dagens podkast snakker vi med Pål Nygaard om gullalderen og hva som kom – og ikke kom – etterpå.
Teknisk sett: Moberg & Valmot
![Odd Richard Valmot og Jan M. Moberg.](https://images.gfx.no/580x/2562/2562658/TU_-422.350x233.jpg)
Jan M. Moberg og Odd Richard Valmot i Teknisk Ukeblad er begge sivilingeniører med solid teknologisk bakgrunn. Hver uke snakker de om aktuelle teknologiske temaer i TUs podkast Teknisk sett.
Normalt publiseres Teknisk sett hver torsdag ettermiddag.