Faktisk har vel hele ingeniørfaget tapt anseelse fordi vi ikke har vært dyktige nok til å påpeke teknologiens sosiale rolle. I Norge har denne nedturen kanskje vært sterkere enn i nabolandene.
Gravlien nevner nobelprisvinneren Milton Friedman. Hans tese om økonomien som det sentrale i en bedrift har ikke bare vært en sosial belastning. Den er også dårlig økonomi. Først og fremst er det da lett å suboptimere, dvs. fokusere kortsiktige økonomiske resultater. NSB gjorde det i sitt prosjekt Effekt600. Bedre for bedriften hadde det nok vært om de først hadde satset på kvalitet og kundeservice.
Kanskje viktigere er et annet av dagens forskningsområder, nemlig tillit. NSB har tapt tillit. Britiske jernbaner har tapt enda mer tillit, og et nytt selskap er nå etablert, hvor garvede ingeniører spiller en nøkkelrolle.
Tillit er et mangfoldig ord. Kan en lokalbutikk, en snekker, en ingeniør, et reisebyrå eller en bank klare seg uten tillit? Svaret er muligens ja, men det vil gå ut over økonomien, og arbeidet blir svært vanskelig. I forretningsverdenen er tillit sentral for en rekke forhold. Star Alliance for flyselskaper forutsetter tillit mellom selskapene, men også at passasjerene har tillit til transporten. Hensynet til samarbeidet bør i mange tilfelle settes foran hensynet til egen profitt. Dette ser ut til å virke i praksis.
Når to selskaper samarbeider om forskning og utvikling, er kanskje tillit enda mer sentralt. Det er da uheldig om det ene selskapet forsøker å minimere sine utgifter og maksimere sitt overskudd. Kanskje det er derfor mange slike initiativer har mislykkes.
I offentlig administrasjon kan vi suboptimere ved å sette veier ut på anbud. Men kanskje er det bedre å utbygge kollektivtransport, slik at veiutbygging ikke behøves? Et eksempel på dette er Gardermobanen. Dessverre burde vi hatt langt flere eksempler.
I helsevesenet forsøker man å suboptimere ved å etablere fem helseregioner som kanskje skal konkurrere. Det fører til fem forskjellige løsninger, og dårlig koordinering. Da hjelper det ikke om en eller to av regionene kanskje en gang i fremtiden kan vise til overskudd.
Økonomene har derfor et problem med Milton Friedman, han ødelegger den tilliten vi kunne hatt til økonomene. Økonomene burde gitt oss det overordnede økonomiske bildet. I dag er suboptimering altfor ofte det som blir foreslått. På fagplanene både for økonomi og ledelse mangler viktige elementer, for eksempel er det vanskelig å finne fag som kvalitet og service. Corporate Social Responsibility spiller også en beskjeden rolle.
Ingeniørene og Tekna har også et problem. NIF har i mange år hatt pensjon som et av sine mest profilerte områder, dvs. mer pensjon til noen av verdens mest bemidlede. Samtidig har NIFs samfunnsengasjement vært svakt. Det skaper inntrykk av at NIF/Tekna eksisterer kun for sitt eget og sine medlemmers beste, og ingenting mer. Dette ødelegger tillit både i samfunnet og blant medlemmene.
Hvis noen er interessert i å etablere en faggruppe for Teknologi og Samfunn, kan dere kontakte meg på fringilla@c2i.net.
Dr.ing. Tore Audun HøieS
