Om du skal måle opp tomten din i dag, er både kvaliteten på informasjonen du sitter igjen med, og prisen du betaler, helt avhengig av hvilken kommune du bor i.
Det ønsker Kommunal- og moderniseringsdepartementet å gjøre noe med. I et nytt høringsforslag foreslår departementet å fjerne kommunenes monopol, samtidig som de vil innføre en autorisasjonsordning for landmålere.
Dersom forslaget blir vedtatt vil mange ingeniører som måler opp eiendom i dag ikke lenger være kvalifisert til jobben de allerede har.
Hvor mange som blir berørt er foreløpig usikkert, men anslag fra Tekna tilsier at mellom 800-1000 sivilingeniører jobber som landmålere. Nito har ikke oversikt over hvor mange av sine ingeniører som utfører slikt arbeid i dag.
Krever høyere utdannelse
– Det er vanskelig å si et sikkert antall. Det viser noe av problemet med dagens ordning. Vi vet verken antall, bakgrunn eller hvilken kompetanse dagens utøvere har, sier Arve Leiknes i Tekna.
I det nye forslaget foreslår departementet å innføre krav om en bachelor, samt to års praksis og en endelig eksamen til landmålere.
Oppmålingen skal videre kunne utføres av både offentlige og private virksomheter, så lenge autorisasjonen er på plass.
– I motsetning til i dag betyr dette at det vil innføres et krav til kompetanse for de som skal foreta landmåling. Kompetansekravet vil innebære både etterutdanning, praksis og krav til avlagt prøve for de som skal måle opp eiendommer, det finnes ikke noe sånt krav i dag, forklarer Leiknes.
Per i dag har kommunene monopol på landmålertjenesten, også dette vil opphøre om de nye reglene trer i kraft.
- Les også: Fem gode råd før høstens jobbjakt
Mye tvister
– I Norge har vi en lite utviklet bransje som kan gi støtte og råd i eiendomsspørsmål og oppmåling. Forslaget vil åpne for bedre rådgivning i alle faser at et utbyggingsprosjekt, sier Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner.
Leiknes forteller at Tekna er svært positive til departementets forslag til innføring av kompetansekrav.
– Vi håper strengere krav vil føre til at landmålertjenesten landet over får bedre kvalitet enn i dag, og at bedre kompetanse vil føre til færre eiendomstvister enn det vi har i dag, sier han.
Og forteller at Norge har et veldig høyt antall eiendomstvister sammenlikner med nabolandene.
– Det både håper og tror vi det vil bli mindre av når vi får en mer enhetlig praktisering av tjenesten, sier han.
.png){kind=logo}
Fornøyd med dagens tjeneste
En annen forskjell fra dagens regelverk vil være at landmålere som ikke gjør jobben skikkelig kan miste autorisasjonen.
– Noe som igjen kan være med på å gi innbyggere en bedre tjeneste, sier Leiknes.
Nitos president, Trond Markussen, er ikke like sikker på om en endring av dagens landmålertjeneste er utelukkende positivt.
Han viser til at det nesten ikke finnes eiendomstvister på saker fra 1980 og frem til i dag, altså fra kommunene fikk ansvaret for å måle opp tomter.
– Vi ser ikke behovet for å endre et tjeneste som fungerer godt som den er, og mener ikke at privatisering nødvendigvis vil gi en bedre tjeneste enn dagens, sier han.
Frykter høyere pris
Leiknes mener de store prisforsjellene man i dag opplever landet rundt kan bli lavere med en privatisering av tjenesten, det tror ikke Markussen.
– Kommunene må fremdeles hente ut data til de som skal foreta målingene for så å tinglyse målingene når de er utført. Meg bekjent blir ikke priser lavere når en tjeneste må utføres av flere ulike aktører, så vi er nokså sikre på at en privatisering vil medføre høyere priser, sier han.
Han er også noe mer tilbakeholden med entusiasmen rundt den foreslåtte autorisasjonsordningen for landmålere.
– En autorisasjonsordning vil kunne medføre endringer i forhold til hvem som kan utføre jobben. Gjort på riktig måte kan dette være en positiv ting, men det er ikke gitt at formalkompetanse gir bedre kvalitet enn realkompetanse, sier han.
- 8000 ingeniører står uten jobb: Samtidig mangler en tredjedel av arbeidsgiverne kvalifiserte ingeniører
Økende fokus på utdannelse
De nye kravene kommer omtrent samtidig som byggesaksforskriften strammes inn med økte krav til ingeniører som skal utføre en rekke arbeider i større bygg.
Markussen er bekymret for at det stadig økende fokuset på formell utdanning skal gå på bekostning av verdifull erfaring.
– Det er ikke feil å stille krav til kompetanse, men det må gjøres på riktig måte. Det er ikke noe poeng i å legge seg på et nivå som er høyere enn det som er nødvendig for å utføre en type arbeid. Og det er ikke sånn at alle må ha høyst mulig utdannelse og flest mulig år på skolen for å få samfunnet til å gå rundt, sier han.
- Ingeniøren Tor Olav ble permittert fra lærlingejobben: Fikk ny jobb etter tips i kommentarfeltet
