I 1947 revolusjonerte ingeniør Olav Selvaag norsk boligbygging med Ekeberghuset, og han var i flere tiår en av de mest markante stemmene i samfunnsdebatten.
I dag er det helt andre yrkesgrupper som dominerer riksmedienes debatter, noe Aftenpostens debattleder Erik Tornes kan bekrefte.
– I løpet av de siste fem årene har vi publisert færre enn 15 kronikker skrevet av ingeniører, sier Tornes.
Må selv ta ansvar
Sivilingeniør Steen Lykke leder planleggingen av en 18 kilometer lang senketunnel mellom Danmark og Tyskland. Han mener ingeniørene er kommet i bakgrunnen fordi de tenker for snevert.
– Ingeniører har masse å by på, men de har blitt så dyktige at de ikke kan uttrykke mulighetene de ser på et språk som folk kan forstå, sier Lykke til Teknisk Ukeblad.
Lykke understreker at det er ingeniørene selv som har ansvar for å komme på banen med kunnskapene sine.
Men han legger til at mediene bør bli flinkere til å få frem ingeniører med praktisk ansvar, og ikke bare teoretikerne, spesielt når man snakker om klimaendringer.
– De som kommer i mediene er vanligvis eksperter som sitter på universiteter uten ansvar for noe som helst, eller de mer filosofisk innrettede typer som filosoferer over situasjonen hvis vannstanden stiger to meter.
– Men den solide ingeniørviten fra de som sitter med det praktiske ansvaret for å løse problemer knyttet til blant annet transport og klima, kommer ikke frem, og det synes jeg er trist.
Les også: Teknologer kan ikke nok om kultur
Endret selvbilde
Administrerende direktør i Sintef Byggforsk, Hanne Rønneberg, tror det er flere faktorer som gjør at man sjelden ser ingeniører i riksdekkende debatter.
– Både fagets posisjon i samfunnet og ingeniørenes selvbilde har endret seg radikalt siden Ibsen skrev Byggmester Solness. Det er for lengst slutt på den tiden da ingeniøren, presten og læreren var maktpersonene i lokalsamfunnet.
Rønneberg peker også på kampen om offentlig oppmerksomhet og midler.
– Leger er en gruppe som uredde hiver seg inn i debatten og ofte snakker på vegne av sine pasienter og egen arbeidsplass. Men svært få ingeniører går ut og sier at veivedlikeholdet nå er så dårlig at det snart går ut over liv.
Økt fokus på realfag
Sintef Byggforsk-sjefen mener dette henger sammen med at fag som matematikk og fysikk har to streker under svaret, og at man ikke er vant til å stille spørsmål eller problematisere.
.png){kind=logo}
– I tillegg er ingeniører ofte redde for hva andre ingeniører sier eller tror dersom de uttaler seg offentlig. Vi vil bestandig prøve å få med forbehold og forutsetninger. På den annen side er heller ikke sykepleiere eller lærere veldig frempå individuelt i debatter, men blir representert av organisasjonene sine.
Imidlertid tror Rønneberg økt fokus på realfag de siste par årene bidrar til å gjøre ingeniørene mer synlige.
– Se på fysikeren Andreas Wahl som både dukker opp på barne-tv og som konferansier på NHOs årskonferanse. Skavlan har hatt besøk av flere matematikere, og Tekna-president Marianne Harg er meget synlig i samfunnsdebatten.
Andreas Wahl: – Lærerne bør gå først i 17. mai-toget
Bedre i USA
Liv Kari Hansteen, administrerende direktør i Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) synes det er synd at ingeniører ikke når ut bredere.
– Ingeniørutdannelsen har fokus på det faglige og løsningsbiten, men legger liten vekt på viktigheten av å ta del i samfunnsdebatten. Men dette er noe som kan endres, sier Hansteen, som er blant ingeniørene i Norge med størst gjennomslag i brede debattfora.
Hansteen har blant annet vært hovedgjest i Dagsrevyen, debattert i Dagsnytt 18 og klarte å få en rapport om vedlikeholdsetterslep på forsiden av VG.
Selv har hun gått på high school i USA og trekker frem den amerikanske undervisningsmodellen som et forbilde.
– Etter at de har gjort en oppgave, må amerikanske studenter selge inn budskapet foran klassen og delta i diskusjoner. Det kunne vært lurt å få inn dette i den norske ingeniørutdannelsen.
Hansteen mener også at man må se på hva som motiverer norske ingeniører.
– Veldig mange av ingeniørene blir ekstremt faglig interessert, og da vil de gjerne bare holde på med faget sitt, og bare kommunisere med andre i fagmiljøet sitt.
– Rådgivermiljøet er opptatt av å løse problemene for kunden. Dermed er det å uttale seg kritisk offentlig ikke en ønsket rolle, da det oppleves som å skape problemer fremfor å løse dem. RIF prøver å ta ingeniørene litt ut av kunderelasjonen og gjøre dem mer utadvendte, samtidig som vi skal være tro mot ingeniørenes grunnverdier som er å være etterrettelig og løsningsorientert. Det finnes mange faglige fyrtårn som også er dyktige kommunikatorer som vi håper vi kan se mer til fremover, sier Hansteen.
Les også:
Ingeniørene er de minst empatiske
