Tidligere har Teknisk Ukeblad skrevet at ingeniørutdanningene er rangert i den nest laveste finansieringskategorien blant de høyere utdanningene, og at ingeniørstudenter i noen tilfeller bruker utstyr fra 60-tallet.
I regjeringens forslag til statsbudsjett som legges frem i dag, blir det foreslått å øke bevilgninger til sykepleier- og ingeniørutdanningene med 30 millioner kroner. Regjeringen beholder imidlertid ingeniørutdanningen i finansieringskategori E.
Permanent ordning
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen sier til Teknisk Ukeblad at det er flere gode nyheter for ingeniørutdanningene i budsjettforslaget.
– Vi oppretter en ny pott for utstyr i sykepleier- og ingeniørutdanningene, det innebærer en ny permanent ordning på 30 millioner i året. Vi vil at ingeniørstudentene skal ha en sjans til å jobbe med det samme utstyret som de møter i arbeidslivet. I tillegg har vi en stipendiatsatsning mot profesjonsfagene.
Profesjonsutdanningene innen helse og sosial, lærerutdanning og ingeniørfag får dermed en økning på 53 millioner til stipendiater og postdok-stillinger.
Les også: Så mye betyr karakterene for lønna

– For lite
Bevilgningen til utstyr er alt for liten, mener NITO-studentenes nestleder Omar Samy Gamal.
– 30 millioner delt på på ingeniørutdanningene og sykepleierutdanningene er en dråpe i havet i forhold til etterslepet med utstyr vi har i dag.


Røe Isaksen vedgår at utstyrsbehovet er større enn bevilgningene som foreslås.
– Men dette er et skritt i riktig retning, sier kunnskapsministeren.
Les også: Rekordmange vil ta realfag
– Må opp i høyere klasse
NITO-studentene mener man må ha en forutsigbar finansiering av utdanningene, så man hele tiden ligger tritt med utviklingen globalt. Det betyr at man må opp i en høyere kostnadsklasse, ifølge Gamal.
Røe Isaksen svarer at han er klar over studentenes ønske.
– Vi vurderer dette hvert eneste år.
I en pressemelding viser NITO-studentene til tall fra NITOs studentundersøkelse, som viser at en av fem studenter mangler utstyr som er nødvendig for utdanningene.


Fire dekaner for teknologiutdanninger (av 16 totalt), oppga til NITO at de mangler til sammen 78 millioner kroner.
Les også: 3000 søkere har fått tilbud om plass på et siving-studium. Men det er bare planlagt 1900 plasser
53 millioner til rekrutteringsstillinger
Derimot er NITO-studentene er glade for satsingen mot stipendiat-stillinger.
– Dette er noe som er veldig postivt, på lang sikt vil det føre til at man får flere forelesere og forskere i ingenørutdanningene, noe vi ser mangel på i dag. Vi har stadig konkurranse fra næringslivet, som plukker opp de flinkeste forskerne og ingeniørene sier Gamal.
Kunnskapsministeren forteller at langtidsmeldingen for forskning og utdanning, som også legges frem i dag, inneholder ytterligere satsing på rekrutteringsstillinger.
– I langtidsplanen for forskning har vi sågar stor satsning på stipendiater på næringsretta forskning. Det vil komme mange ingeniører til gode
Les også:
Dobbelt så mange realister som sivilingeniører er arbeidsledige
Nyutdannede sivilingeniører tjener best av alle med mastergrad