Marinens etablering i Horten fra 1820-årene og utover er hovedgrunnen til at det ble en oppblomstring av teknisk virksomhet i Horten.
Samtidig skjøt aktiviteten innen skipsfart, tekstilindustri og ulike mekaniske verksteder fart på denne tiden. Den industrielle revolusjon var i gang også i Norge.
Behovet for ingeniørkyndig personell ble påtrengende både i militær og sivil sammenheng. Man trengte folk med teoretisk utdanning og kompetanse ved siden av praktiske ferdigheter.
Men det var ingen teknisk skole i Norge på den tiden, til tross for at sonderinger og drøftelser omkring opprettelsen av en teknisk vitenskapelig læreanstalt hadde foregått i nesten 20 år.
Kongelig resolusjon
Men den 10. juli 1847 ble det ved kongelig resolusjon nedsatt en kommisjon som ble pålagt å komme med en motivert betenkning angående opprettelsen av, samt fullstendig plan for en polyteknisk skole, enten selvstendig eller i forbindelse med universitetet eller den militære høyskole.
Den 8. mars 1850 avga kommisjonen sin innstilling som blant annet anbefalte opprettelse av «Den polytekniske skole i Christiania». Forslaget fikk
Indredepartementets bifall, men Stortingets budsjettkomite fant av økonomiske grunner derimot ikke å kunne gi sin velsignelse.
Benkeforslag
Den 14. august 1854 kom saken igjen opp i Stortinget, sammen med en del andre skolesaker.
På Jarlsbergbenken satt blant andre den nybakte marinekapteinen Henrik Steffens Hagerup fra Horten. Han ba om ordet og åpnet med å si at han alltid hadde tenkt seg at i slike tekniske fag burde det sørges for både teoretisk og praktisk utdannelse i forening. Dette kunne forenes med det mekaniske verkstedet som var etablert i tilknytning til Marinens virksomhet i Horten.
Daværende stortingspresident Jørgen Aall hadde vært i kontakt med verkstedets direktør Sørensen, som hadde beklaget ”at det ved verkstedet ikke var adgang til å meddele elevene, som ofte hadde den nødvendige forkunnskap, den ønskelige undervisning også i teoretisk vitenskap, særlig i mekanikk”.
Stortingspresidenten ga så beskjed om at han på denne bakgrunn ville stemme for Hagerups forslag, og Hagerups benkeforslag fikk støtte fra flere talere.
1000 spesiedaler årlig
Forslaget: «Til en teoretisk teknisk skole, i forbindelse med det mekaniske verksted på Horten, bemyndiges regjeringen til å anvende 1000 spesiedaler årlig, derunder innbefattet hva det utfordres til de nødvendige undervisningsapparater» fikk flertall. Stortingets vedtak ble den 1. november samme år «nådigst tatt tilfølge». Det ble pålagt Marinedepartementet å komme med forslag til en plan for organisasjon av denne skolen.
Horten Tekniske Skole, senere Horten Ingeniørhøgskole, nå Høgskolen i Vestfold, avdeling for realfag og ingeniørutdanning, var født. Horten Tekniske skole var i femten år enerådende i landet inntil Trondhjems tekniske Læreanstalt ble opprettet i 1870. I 1873 fulgte Kristiania tekniske skole og i 1875 Bergens tekniske Skole.
Kjente ingeniører fra Horten
Mange kjente navn har sin ingeniørbakgrunn fra Horten. Blant dem Andreas Lauritz Thune, mannen bak Thune Mekaniske Verksted.
Tinius Olsen ruver både i norsk og amerikansk industrihistorie, det samme gjør Edwin Ruud, oppfinneren som etterlot seg et firma som den dag i dag er ledende i verden innen aircondition og varmtvannsberedere.
En av Norges viktigste fotografer, Anders Beer Wilse, var jernbaneingeniør fra Horten. Han lærte seg fotograferingens kunst under bygging av jernbanen på Nord-Amerikas endeløse prærier.
Hortens-teknikere var for øvrig omfattende internasjonalt representert på slutten av 1800-tallet. I 1893 kunne man for eksempel finne 27 representanter fra Horten Tekniske Skole i Philadelphia.
Klekkeri for nye bedrifter
Ung Inkubator ble startet i fjor høst og er et samarbeid mellom Høgskolen i Vestfold, Aetat, Innovasjon Norge og Vestfold fylkeskommune. – En forutsetning for å komme inn i prosjektet er at man har en ide som er ens egen, at den kan realiseres og at den gir mulighet for fortjeneste, sier inkubatorleder Marius Imset.
Deltakerne kan benytte seg av egne lokaler ved Høgskolen med nødvendig utstyr, få være i et miljø med andre etablerere, og ikke minst få råd og veiledning innenfor de tingene de trenger bistand til. – Vi har også en gunstig stipendordning. Innovasjon Norge har et etablererstipend som vi har fått disponere, som gir hver bedrift 20.000 kroner i kvartalet. Dette er den beste ordningen for nye etablerere i Vestfold, sier Imset.
Først ute
Rune Skramstad er den første innovatøren i Ung Inkubator prosjektet som har etablert sin egen bedrift, Paragon Arrays AS som har utviklet en ny hornhøyttaler. – Allerede i april 2005 ble bassystemet på Lerkendal stadion byttet ut, og et utvidet bassystem fra Paragon Arrays ble installert, sier Skramstad.
Lydtrykk og dypbassegenskaper i forhold til vekt og volum er en fordel med den nye hornteknologien i tillegg til at frekvensresponsen er tilnærmet lineær ved forskjellige lydnivå. Dette førte også til at nye Bislett gikk for Paragon Arrays basshorn under tribunetaket.
– Paragon Arrays designer modulbaserte høyttalersystemer og idèen er å kunne selge immaterielle rettigheter som design, lisenser og patent i tillegg til å produsere under eget navn på det nordiske markedet. Vi er allerede i forhandlinger med et kjent amerikansk høyttalermerke om et mulig salg av lisens, sier Skramstad.
