«Du vet, da jeg gikk på NTH, ble vi lært opp til å hate arkitektene.» Uttalelsen falt fra en gråhåret bygningsingeniør under et seminar i regi av Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF). Ut over de uformelle pausesamtalene er det knapt mulig å finne noen som vil erkjenne at forholdet mellom arkitekter og rådgivere til tider kan være anspent.
Men den nye presidenten i Norske Arkitekters Landsforbund(NAL),Kjersti Nerseth, tar tyren ved hornene.
– Jo, det er et snev av gjensidig skepsis i forhold til hvordan vi nærmer oss oppgavene. Vi synes det er vanskelig å få ingeniørene til å tenke nytt, og ingeniørene synes vi gjøre ting vanskeligere enn de er, erkjenner hun. – Vi må gå sammen, i forkant, for å definere hva vil vi oppnå.
Gjensidig respekt
Hun mener utdanningsinstitusjonene må ta et større ansvar enn de til nå har gjort.
– Den gjensidige respekten må opparbeides på et tidlig stadium i utdanningen. Det er en samtale man bør øve på i god tid, og ikke vente med til man har jobbet i mange år. Jeg kunne godt tenke meg en diskusjon med ingeniørene om hvilke drømmer vi skal ha for fagene våre. Den kan foregå mellom NAL og RIF, og den bør foregå i studentmiljøene.
Vil ikke spå
Mangelen på arbeidsoppgaver til arkitektene har ført mange ut i permisjon eller arbeidsledighet. Før jul var rundt 200 arkitekter uten arbeid, og arbeidsgiverorganisasjonen Arkitektbedriftene fryktet da at tallet kunne nå 900, som tilsvarer en ledighet på 30 prosent.
Kjersti Nerseth avviser helt å spå om hvordan denne situasjonen vil utvikle seg og om når toppen kommer.
– Nei, jeg er ingen spådame. Men når krisen først er her, må vi bruke tiden til å kurse oss opp. Skolering er et sentralt stikkord nå. Det er naturlig å tenke bærekraftig prosjektering og miljø. Under den forrige krisen lærte store deler av arkitektstanden seg å bruke dataverktøy. En mulighet er utstillinger som også kan brukes til å heve kompetansen. Utdanningsinstitusjonene bør tilby egnede kurs.
For få arkitekter
Til tross for krisen mener Kjersti Nerseth at det blir utdannet for få arkitekter i Norge.
– Det har jo lenge vært bortimot umulig for byplankontorene i kommunene å få ansatt fagfolk. Kapasiteten må økes.
Arkitektmangelen blir synlig blant annet gjennom en høy andel utenlandske arkitekter. Det har vært anslagsvis 300 praktiserende arkitekter hovedsakelig fra Tyskland, Sverige, Danmark og noen fra Nederland, viser en undersøkelse Arkitektbedriftene gjennomførte for et halvt års tid siden. Nå pakker mange av dem kofferten og reiser hjem, det liker ikke Nerseth.
– Det er veldig sunt for oss å ha utenlandske arkitekter på kontorene. Vi vinner på det gjennom å lære om byggtradisjoner i andre kulturer. Nettopp fordi byggenæringen tradisjonelt er en veldig lokal næring, vinner vi på å lære om byggetradisjonene i andre land.
Bedre tid
Nerseths ønsker om hvordan byggenæringen skal utvikle seg, sett fra arkitektenes ståsted, er som et ekko av ropene fra RIF.
– Jeg håper på lengre prosjekteringstid og bedre prosjekter. Som et resultat av mindre profittjag håper jeg næringen vil se verdien av god kvalitet. Alle bør ha en målsetting om kvalitet. Så må vi bli flinkere til å presse både byggherren og hele samfunnet. Vi har en forvaltning som kan avgjøre hvordan samfunnet blir seende ut. Vi og ingeniørene kan bli pådrivere.
God arkitektur
Arkitektpresidenten vil ikke at arkitektene skal ha noen form for monopol på hva som er god og dårlig arkitektur.
– Nei, det vil jeg ikke. God arkitektur må bli et mål for hele samfunnet, det må forankres politisk. Arkitektene kan bidra med mye, men dyktige byggherrer, ingeniører og den gode forvaltning er alfa og omega for hvordan samfunnet skal se ut.
