En bedrift kan legge til rette for økt innovasjon ved å strukturere innovasjonsprosessen. Nye produkter/prosesser kan kategoriseres i henhold til om de er bygd på eksisterende arkitektur/sammenstilling og om de bygger på bedriftens eksisterende kjernekompetanse.
Internt eller eksternt?
I en bedrift vil optimalisering ved å endre på driftsparametre i den eksisterende produksjonsprosessen representere det ene ytrepunktet med hensyn til innovasjon, mens det andre ytrepunktet vil være representert ved å ta i bruk en ny helt prosess bestående av nye prosesstrinn.
I det første tilfellet vil sammenstillingen av produksjonsprosessen se ut som før, og arbeidet vil bygge på eksisterende kjernekompetanse. Her vil bedriften selv være en naturlig kilde for innovasjon.
I det andre nevnte tilfellet vil en bedrift ha liten nytte av eksisterende kjernekompetanse, og det vil i første rekke være bedriftens finansielle evne og vilje til å satse på forskning og utvikling som skulle tilsi at den eksisterende bedriften skulle ha fortrinn med hensyn til å være kilde til innovasjon i forhold til andre aktører. Kilde til innovasjon i det siste tilfellet vil statistisk sett i større grad være eksterne aktører. Basert på en strukturert analyse vil en rekke spørsmål måtte besvares: Hvilke typer innovasjoner bør bedriften utføre internt? Hvordan bør samarbeidet mot potensielle eksterne kilder for innovasjon legges opp? Skal den bruke universiteter eller kommersielle forskningsinstitutter? Hva er kravene til fortrolighet?
Unngå konkurs
Systemdynamikk (System Dynamics) er et fagområde utviklet ved MIT Sloan. Faget er nært beslektet med reguleringsteknikk, og benyttes til dynamisk modellering av teknisk/økonomiske systemer over et vidt spekter. Verktøyet er godt egnet til å anskueliggjøre tilbakekoblinger, forsinkelser, årsak-hendelses-forløp, selvforsterkende og balanserende effekter på en lettforståelig måte.
Som eksempel på anvendelse kan nevnes en opplæringsmodell som professor Sterman laget for simulering av oppstartfasen for en bedrift. Ved å endre på parametersettingen i modellen kan aktøren se om han klarer å bringe bedriften gjennom de første leveårene uten at den går konkurs. Modellen er tilvirket med utgangspunkt i en virkelig bedrift (flyselskap) som gikk konkurs fordi den ikke klarte å kombinere faktorene eksponentiell vekst i etterspørsel, investeringer og servicekvalitet.
Systemdynamisk modellering blir mye benyttet i kartlegging av dynamikken i bedrifter som utsettes for eksterne/interne pådrag av typen TQM (Total Quality Management) eller andre lignende forbedringsprogram. Miljøet på MIT har jobbet mye mot amerikansk industri for å optimalisere effekten av TQM programmer. Konklusjonen er at det ofte er et problem at ledelse/operatører har urealistiske forventninger til programmene, dvs. de aksepterer ikke en midlertidig reduksjon i produktiviteten ved oppstart fordi kvalitetsforbedringsarbeid krever ressurser, samt at det tar tid før forbedringene viser seg.
