Høsten har satt inn, og veien ned til Tønsberg, Beckhoff og Einar Bråthen foregikk i sprutregn. Vel innenfor dørene blir høsten feid av banen. Bråthen stråler som en sol, iført en blå og hvitstripete t-skjorte som hadde gjort seg godt midt i juli.
Inntrykket stemmer med det de som kjenner ham forteller, entusiastisk, blid og imøtekommende.
.jpg)
Den norske avdelingen av Beckhoff ble dannet i september 2009, selskapet har siden starten vært ledet av Einar Bråthen. Nå har han seks ansatte, de to siste årene har omsetningen økt med drøyt 30 prosent hvert år. I år vil den ende på 13 millioner kroner.
– Vi er fornøyd og satser på stabil vekst, men om den fortsatt blir så stor vet jeg ikke, sier Bråthen.
Dagen før Automatisering kom på besøk fikk han brev fra Dagens Næringsliv. Beckhoff er valgt som Gasellebedrift.
– Det er gøy, riktig gøy.
Før han begynte hos Beckhoff bodde han en periode i Sverige, og var frittstående konsulent. Før det var han fagsjef for IKT i Nelfo, med ansvar for automatisering, sikkerhet, alarmer og telekom.
– Automatisering er en utfordring for de fleste elektroinstallatører, PLSer er litt på siden for dem.
Akkurat som Gunnar Heggernes, som ble intervjuet i forrige utgave av Automatisering, var han i ett år bladets redaktør.
Les om: Et levende leksikon
Mørke skyer i horisonten
Når han skal tegne et overblikk over situasjonen for automatisering i Norge, over hvor det er muligheter eller mørke skygger i horisonten, ser han mange vekstmuligheter. Men først vil han snakke om utdanning, og kontakten mellom næringslivet og utdanningsinstitusjonene. Der mener han det er mørke skyer. Bråthen har vært høringsinstans for videregående utdanning i automatikerfaget, og han liker ikke det han ser.
– De bruker kompendier og materiell utviklet på 90-tallet, mye av det er utdatert. Det er et stort behov for bedre kontakt mellom undervisning og næringsliv. Bedriftene må bli flinkere til å komme med innspill om trender og utvikling i markedene.
Han har også vært sensor innen bygg-automatisering på Høgskolen i Vestfold og Horten Tekniske Fagskole for generell automatisering.
– Med tilgang til midler, har utdanning for automatisering et stort behov for fornyelse av laboratorie- og testutstyr.
Til syvende og sist er det politikere og nasjonale undervisningsmyndigheter som sitter med ansvaret for utviklingen i undervisningssektoren. På han virker det som om både NFA og Ifea sliter med overfor de politiske miljøene når det gjelder å få frem betydningen av automatisering.
Les om: Utdanningens verdi for fremtidig vekst
Lyse fremtidsutsikter
Ellers ser han vekstmuligheter for automatisering innen en rekke områder. Dermed blir det enda viktigere å få oppdaterte og gode undervisningsforhold og materiell.
– Det er mer enn syv milliarder mennesker på jorda, kun én milliard av dem kan spise seg mette hver dag. Resten ønsker også å spise seg mette. Det krever automatisering og effektivisering av produksjonen. Også i Norge er det store uløste automatiseringsoppgaver innen næringsmiddelindustrien.
Olje- og gassektoren er preget av varierende oljepriser, og sterke kutt. Det er mye usikkerhet. Likevel tror Einar Bråthen at den industrien fortsatt vil representere et godt og voksende marked for automatiseringsbransjen.
– Retrofitmarkedet er stort, og voksende. Så virker det som om det foregår en holdningsendring hos oljeselskapene der de går mot mer kosteffektive løsninger, da kommer automatisering inn. Så ser jeg et stort potensial for robotiserte løsninger offshore.
Likevel ser han en utfordring i en konservativ bransje. Han trekker frem nye installasjoner offshore hvor kommunikasjonsgrensesnitt mellom leverandører ikke fungerer sammen.
– Det er brukt gårsdagens teknologi. Nei, det må du ikke skrive, la oss heller kalle den godt utprøvd teknologi. Det kommer frem en rekke nye innovative bedrifter med spennende løsninger. Det kan bli en stor utfordring for etablerte standarder.
Les om: Det er mye å hente – med automatisering
Robotvekst
Så kommer robotisering, et område man ikke kommer utenom når det er snakk om automatisering. Beckhoff peker på at i tillegg til at robotløsninger blir stadig rimeligere, så utvides også innsatsområdet til stadig nye felt.
– Så vidt jeg vet doblet Robot Norge omsetningen fra 2012 til 2013. Vi trenger roboter for å møte utenlandsk konkurranse, men i tillegg er det et HMS-perspektiv, vi tenger å fjerne folk fra farlige situasjoner.
Til tross for at han har uttrykt seg ganske kritisk til deler av undervisningssektoren ser han noen unntak.
– Jeg ser at stadig flere høyskoler investerer i roboter. Det fører til at det kommer flere yngre nyutdannede ingeniører med kompetanse.
Bråthen ser også et stabilt og voksende marked innen VA-sektoren, og merker selv økende interesse fra kommuner. Det samme gjelder infrastruktur der tunneloppgradering åpner for automatisering og det samme for skiltstyring og ITS-løsninger.
Les om:
Byggautomatisering vokser mest
Han mener den virkelig store veksten kommer i byggautomatisering. For ti år siden var det et stort skille mellom industriautomasjon og byggautomasjon. De som leverte til industri var lite interesserte i bygg. Der skjer det noe nå, sier han.
Bråthen ser entrepriseformene som brukes mest som et hinder for å få fart på byggautomatisering. Han mener de fremmer skiller mellom forskjellige fag. Han mener ingeniører innen forskjellige disipliner ikke samhandler selv innenfor egen bedrift.
– Det finnes knapt samspill mellom VVS og elektro. Det fører blant annet til kilometervis med unødvendig kabling.
Musikk-kyndig og krydderglad
Når Einar Bråthen ikke er opptatt av automatisering står både musikk, mat og kultur på interesselisten.
Han har vært med på Popquiz flere ganger, sist for et år siden og da vant han. For dem som ikke kjenner Popquiz, er det et radioprogram på NrkP1 hver lørdag der spørsmålene dreier som om popmusikk.
– Det er mange ingeniører som lytter på Popquiz. Min kone mente jeg burde ha på meg den T-skjorten jeg vant til dette intervjuet.
Smaken går i retning av litt eldre engelsk pop og rock. Roxy Music, Stones og Cockney Rebel er navnene han først trekker frem.
Så liker han å reise, både fysisk og ved hjelp av bøker og bilder. I jobbsammenheng har han reist verden rundt, og liker å sette seg litt inn i kulturen til de stedene han besøker.
Hjemme er han kjøkkensjef, og ivrig kokk. Favorittmaten stammer fra det indiske kjøkken, som han falt for på grunn av en aldri så liten bestillingstabbe og feilvurdering av styrken.
– Jeg var i Wales, jeg var alene og jeg var sulten. Så fant jeg en indisk restaurant. Jeg kjente ikke indisk mat, ingen hadde hørt om det i Norge, men jeg hadde hørt at den var sterk.
Einar Bråthen gikk inn, fant seg et bord og gjorde bestillingen enkel.
– Jeg ba om det sterkeste de hadde. Det ble tøft. Kelneren passet på og så at jeg slet. Han kom med en eller annen pasta som skulle hjelpe. Jeg ble så fascinert av alt krydderet som ikke fantes i Norge den gangen.
