Samtidig som farene ved klimaendringene blir stadig tydeligere, har storbedrifter rundt om i verden begynt å forplikte seg til å redusere sine karbonutslipp.
Spørsmålet er om de virkelig reduserer utslippene, eller om de forsøker å grønnvaske merkevarene sine for å unngå kritikk, mens de fortsatt tjener store summer på den karbonbaserte virksomheten.
Ferske analyser fra IEA og uavhengige tenketanker viser at bedriftene har mye å gå på for å redusere karbonavtrykkene sine.
IEA opplyser at industrien står for nærmere 40 prosent av verdens samlede energiforbruk, og at industrien fortsatt i all hovedsak bruker fossilt brennstoff, som olje, gass og kull. De fastslår at en rekke selskaper rundt om i verden har satt ambisiøse mål, men at de i svært varierende grad gjennomfører målene.
Av 1300 selskaper undersøkt av Boston Consulting Group, opplyste bare 11 prosent at de hadde nådd utslippsmålene sine de siste fem årene. Bare 9 prosent målte utslippene nøyaktig.
Lite ambisiøse
Tenketanken InfluenceMap har vurdert klimaambisjonene til hundrevis av selskaper, men fant at bare 15 hadde tilstrekkelige mål.
Tolv av de 15 selskapene var europeiske, med Unilever, Ikea, Nestlé og Tesla blant tungvekterne som faktisk bruker sin innflytelse til å presse på for en ambisiøs politikk.
Kendra Haven fra InfluenceMap fastslår at store deler av bedriftsverden fortsatt enten er ambivalente, eller aktive motstandere av å iverksette dristige klimatiltak.
Netto null utslipp?
Antall selskaper som har sagt at de tar sikte på å redusere utslippene til netto null i fremtiden, har økt mer enn seks ganger siden 2019 til over 3000, heter det i julirapporten fra BP.
Netto nullutslipp oppnås når det er balanse mellom klimagassutslippene og opptaket av klimagasser. Da må man fjerne minst like mye CO2 fra atmosfæren som man slipper ut.
Men uttrykket netto null kan skjule mange utslipp, avhengig av hvordan selskapet velger å definere det. Mange firmaer har sagt at deres direkte utslipp vil nå netto null i løpet av de kommende tiårene. Det avhenger imidlertid av hva de produserer. De indirekte utslippene kan være langt større.
For eksempel kan store oljeprodusenter forplikte seg til null direkte utslipp – samtidig som de i regnskapet ikke inkluderer de enorme karbonkonsekvensene av oljen de leverer.
Karbonutligning, som for eksempel støtte til skogplantingsprosjekter, kan også misbrukes til å vise at man går mot nullutslipp.
Stenger Storbritannias siste kulldrevne kraftverk
Mye feilinformasjon
Av 16.500 investeringsfond analysert av Carbon Disclosure Project, oppfyller bare 0,5 prosent foreløpig målene i Parisavtalen.
De tradisjonelle klimainvesteringene innfrir ikke, viser en studie utført av den franske handelshøyskolen Edhec. De mener det foregår utstrakt grønnvasking.
– Å snakke om klimainvesteringer når selskapenes klimatiltak i gjennomsnitt bare utgjør 12 prosent av vekten av aksjene deres i porteføljene, er i beste fall en feilbetegnelse og i verste fall feilinformasjon, sier Edhec.
Fossil industri
IEAs administrerende direktør Fatih Birol mener at fossilindustrien i hele verden må få mer oppmerksomhet.
– Oppmerksomheten har så langt vært rettet mot den amerikanske og europeiske industrien, men fossilindustrien i resten av verden må også settes under press, sier han.
– Alle disse selskapene bør åpent rapportere hvor mye de investerer i ren energi, hvor mye utslipp de er ansvarlige for og hvilke planer de har for å sette inn klimatiltak, sier Birol til AFP.
Han mener at grønnvasking er en utfordring som IEA tar på alvor. De forsøker å spore på hvilken måte selskapene investerer i ren energi.
– For to år siden gikk 1 prosent av alle investeringene deres til å rense energi, og i år er det 5 prosent. Så det er en økning, sier Birol, som likevel konstaterer at det ganske langt igjen.
Ruter og Unibuss tar grep for å hindre nytt busskaos i Oslo i vinter
