Dette hevder professor Bernt Aardal, som har ledet en arbeidsgruppe som har vurdert elektronisk stemmegivning.
– Det er grunn til å tro at det vil bli et betydelig press for å innføre stemmegivning over internett. Dette kan komme som følge av et dramatisk fall i valgdeltakelsen eller fordi andre land lykkes med slike ordninger. Dessuten er det mulig folk krever det fordi de er vant til å gjøre det meste på nettet.
Trenger pålitelig teknologi
Arbeidsgruppen påpeker at det er et sterkt behov for en offensiv satsing fra myndighetene for å sikre at de tekniske løsningene er trygge, og at velgerne har tillit til systemet. En av de største teknologiske utfordringene blir å hindre at det selges og kjøpes, og at velgere blir utsatt for sterkt press.
Ekspertene mener dagens teknologi ikke gir tilstrekkelig sikkerhet. Men det er grunn til å tro at sikrere løsninger vil komme etter hvert.
– Vi foreslår at velgeren identifiseres gjennom et smartkort eller ved avlesing av fingeravtrykk eller retinamønster. Hvis det skal brukes id-kort, er det viktig at det også har andre bruksområder. Dette vil gjøre det vanskeligere å selge dem. For eksempel kan man bruke bankkort eller pass, sier Aardal som er professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.
Bare ved forhåndsvalg
Arbeidsgruppen mener elektroniske valg bare bør benyttes i forbindelse med forhåndstemmegivning. Dette kan gi velgerne en angremulighet hvis de avga sin stemme under press. I tillegg vil eventuelle kjøpere av stemmer aldri ha en garanti for at de får det de har betalt for.
Høyere valgdeltakelse
Et av argumentene for å innføre internettvalg er å øke valgdeltakelsen. Men enkelte har uttrykt bekymring for lavere deltakelse fordi høytidligheten ved valget forsvinner. Dette bekymrer ikke Aardal.
– Vi anbefaler at stemmegivning i valglokaler skal bestå, og at elektronisk stemmegivning kun skal innføres som et supplement. Derfor kan de som ønsker det fortsette å stemme som før.
