Her har jeg studert teknologiske og økonomiske fag, pugget jus på kveldstid og finansteori på dagtid. Alt dette for å bli god til å analysere. Skulle jeg bli noe her i livet, måtte jeg være god i analyse. God analyse er grunnlaget for god strategisk tenkning - trodde jeg.
Helt til jeg stakk innom Polyteknisk Forenings gruppe for ledelse her om kvelden. Der var temaet at det visstnok ikke er god analyse, men god intuisjon, som er hemmeligheten bak gode strategiske beslutninger. Dette ifølge anerkjente filosofer, som også får støtte fra undersøkelser som viser at toppledere i stor grad baserer sine beslutninger på intuisjon.
Selv om jeg ikke helt skjønte hva intuisjon er for noe, har det med å åpne all bevisst og ubevisst kunnskap og erfaring, også den som ligger "innerst i sjelen" mot alle ytre påvirkninger, informasjon og stimuli. Så tas valg gjennom "intuitivt" å sette alt sammen til en virkelighet/helhet. Dette i motsetning til analytiske prosesser, hvor man plukker virkeligheten fra hverandre, velger kun de viktigste parametrene, og setter disse sammen igjen via kjente modeller og formler. Kvinner har visstnok medfødt intuisjon. Vi menn kan bli bedre gjennom meditasjon!
Snakk om bortkastede år med pugging og strev - tenkte jeg.
Men så gikk lyset opp for ingeniøren i meg; det er jo en sammenheng mellom analyse og intuisjon. På en måte er intuisjon det samme som analyse, men uten å filtrere bort det vi tror er ikke-signifikante data og uten bruk av kjente modeller til å sette dem sammen igjen. Alt dette bare ved å la verdens mest komplekse datamaskin - hjernen - arbeide uten grenser. Intuisjon blir den optimale modellering og simulering, uten å ta hensyn til modellmessige eller regnemessige begrensninger.
Intuisjon er kanskje ikke så farlig, bare jeg får satt den inn i mitt eget verdensbilde.
Tommy Rudihagen
Ansvarlig redaktør
