Ifølge energimagasinet Kraftjournalen, er elprodusenter i Sverige i gang med en investeringsboom som kan sammenlignes med 1980-tallet da kjernekraftutbyggingen skjøt fart.
Ikke på snart 30 år er det investert så mye penger i elproduksjon i nabolandet.
– Vi har et generelt ønske om å bygge mer for produksjon, først og fremst på grunn av behovet som eksisterer, sier Johan Aspegren, pressesjef i E. ON til Kraftjournalen.
Flerfoldig tilbake
Elprodusentene i Sverige har forstått at det er på tide med nye investeringer. Elbehovet er sterkt økende, til tross for strengere utslippskrav, og nye direktiver fra EU-kommisjonen.
Vattenfall, E. ON og Fortum satser de 56 milliardene vel vitende om at innsatsen vil gi mangedobbelt tilbake fra krafthungrige konsumenter.
– Aktørene tjener store summer på sin elproduksjon. Investeringene de nå foretar, er beregnet ut ifra den økte etterspørselen hos forbrukerne, sier redaktør i Kraftjournalen, Viktoria Raft til Teknisk Ukeblad.
Store Vattenfall
Fortum har bestemt seg for å investere 25 milliarder svenske kroner til nye elproduksjoner og oppgraderinger av eksisterende anlegg frem til 2010 i Norden.
E. ON planlegger investeringer på ca. 23 milliarder kroner frem til 2011, mens Vattenfall vil satse 82 milliarder kroner de neste 10 årene.
I Sverige er det kjernekraften som blir tilgodesett de største investeringene, vindkraft kommer som en god nummer to, mens de tredje største investeringene går til vannkraft.
Enova ikke nok
Norge har ikke den samme sertifikatordningen som Sverige, og investeringer i samme størrelsesorden er utelukket her hjemme.
– I Norge støttes elprodusentene gjennom Enova, men dette er ikke nok til å utløse slike investeringer. Det er slik at de samme prosjektene som er ulønnsomme i Norge, vil være lønnsomme i Sverige på grunn av de grønne sertifikatene. Det norske systemet fungerer ikke tilfredsstillende, sier administrerende direktør i EBL, Steinar Bysveen.
Forutsigbart
Knut Fjerdingstad, pressetalsmann i Statkraft AS, er delvis uenig med EBL-direktøren.
– Vi hadde ønsket et samarbeid med Sverige om en ordning med grønne sertifikater. Men den norske modellen er heller ikke dårlig. Et fast påslag per kWh produsert i 15 år har forutsetninger for å bli en langsiktig og forutsigbar ordning. Støttenivået er imidlertid så lavt at det neppe vil utløse investeringer i mange nye kraftprosjekter i Norge, sier Fjerdingstad.
