I november i fjor inviterte Statens Vegvesen, Bane Nor og Statsbygg entreprenørbransjen til idémøte for å gjøre kalksementpeler tryggere, billigere og mer klimavennlige. Nå utlyser de tre store statlige byggherrene en konkurranse for å få utviklet nye måter å dokumentere styrke, deformasjonsegenskaper og homogenitet ved grunnstabilisering av leire. Det er satt av inntil 9,5 millioner kroner til utvikling av vinnerkonseptet.
Målet er å utvikle løsninger som får ned materialbruken når man skal forsterke grunnen i kvikkleireområder, slik at man reduserer både CO2-utslipp og kostnader.
I dag brukes det nemlig mye mer kalk og sement enn det som er nødvendig under pelingen. Grunnen til overdimensjoneringen er at man ikke har gode måter å måle styrken til kalksementpeler på i dag, og de gjøres derfor mer solide enn det som er nødvendig for å stabilisere grunnen.
![Effektivisering og optimalisering er ofte motivasjonen bak bedrifters innkjøp av KI-verktøy. Men det gir også muligheter for å styrke selskapenes bærekraftsarbeid, skriver innleggsforfatterne.](https://images.gfx.no/130x87/2848/2848117/COLOURBOX4975511.jpg)
Syv råd for å komme i gang med KI i norsk industri
Mye kvikkleire i grunnen
I Norge kan man finne kvikkleire i områder under marin grense som strekker seg opp mot 220 meter over havet. Store deler av de mest fruktbare jordbruksarealene og tettest befolkede områdene på Østlandet og i Trøndelag befinner seg i områder med store kvikkleireavsetninger.
Grunnstabiliseringstiltakene har i dag store kostnader og gir betydelige klimagassutslipp. Dagens klimautfordringer medfører derfor behov for å utvikle klimavennlige sikrings- og grunnforsterkningsmetoder.
Grunnforsterkning benyttes for å forbedre grunnforholdene og øke sikkerheten uten store terrenginngrep. Kalksementpeling brukes i utstrakt grad for å øke styrken i kvikk eller bløt, setningsømfintlig leire. Kalk og sement vispes inn i leiren slik at det dannes en pel med mye høyere styrke enn den omkringliggende leiren.
![Doktorgradskandidat Lewaa Hmadeh holder en testplugg laget av en vismutlegering. Denne er laget av 58 prosent vismut og 42 prosent tinn.](https://images.gfx.no/130x87/2839/2839355/lewaa-hmadeh-1-foto-per-a-d-jynge-ntnu.jpg)
Han vil spare oljebransjen for milliarder med denne pluggen
Energikrevende produksjon
Kalksementpeler er ofte den største bidragsposten i prosjektenes klimabudsjett. Bakgrunnen er en energikrevende produksjon av kalk og sement. Kalksementstabiliseringen fører ofte til større utslipp av CO2 enn asfalt, betong og stål.
![HP Norge](https://images.gfx.no/80x/2757/2757793/hp%2520logo.png)
![](https://images.gfx.no/cx0,cy1244,cw8192,ch2731,2000x/2848/2848258/hp_day4_roz_ambiente_maja_0384_shot_086%2520(1).jpg)
Utfordringen med grunnstabilisering er å dokumentere faktisk oppnådd styrke i stabilisert grunn. Det er tidkrevende og kostbart å framskaffe representative prøver, fordi sonderingsmetodene som benyttes har begrensninger.
Det fins ingen god metode for å dokumentere faktisk oppnådd styrke og homogenitet i dag. Den reelle styrken i pelene er ofte høyere enn det som kreves, noe som igjen betyr at det brukes mer kalksement enn nødvendig.
Bedriftene konkurrerer
Innovasjonspartnerskap er en ny konkurranseform som ble innført i 2016. Ordningen skal gjøre det lettere for offentlig og privat næringsliv å samarbeide om å utvikle ny teknologi og nye løsninger. Bedriftene konkurrerer om å utvikle nye løsninger på sentrale utfordringer i offentlig sektor.
Innovasjon Norge utlyste i 2017 en konkurranse hvor Statens vegvesen, Bane NOR og Statsbygg med prosjektforslaget: «KlimaGrunn – Klimagassreduksjon i grunnarbeider» var en av tre vinnere.
![2,8 milliarder skal brukes på vedlikehold av eksisterende jernbane i 2024.](https://images.gfx.no/130x87/2833/2833762/P6030082.jpg)
Bygger ny jernbane for 16 milliarder – knappe tre mrd. går til vedlikehold