KALKSEMENTPELER

Inviterer til konkurranse klimavennlig bruk av kalk i grunnstabilisering

Statens vegvesen, Bane NOR og Statsbygg har satt av inntil 9,5 millioner kroner til de som kan bidra til innovative løsninger for å dokumentere styrke, deformasjons­egenskaper og homogenitet ved grunnstabilisering av kvikkleire.

Illustrasjonsbilde fra testfelt for kalk- og sementstabilisering ved Carlberg utenfor Moss.
Illustrasjonsbilde fra testfelt for kalk- og sementstabilisering ved Carlberg utenfor Moss. Foto: Bane NOR
Jarle SkoglundJarle SkoglundJournalist
6. mars 2020 - 12:02

I november i fjor inviterte Statens Vegvesen, Bane Nor og Statsbygg entreprenørbransjen til idémøte for å gjøre kalksementpeler tryggere, billigere og mer klimavennlige. Nå utlyser de tre store statlige byggherrene en konkurranse for å få utviklet nye måter å dokumentere styrke, deformasjonsegenskaper og homogenitet ved grunnstabilisering av leire. Det er satt av inntil 9,5 millioner kroner til utvikling av vinnerkonseptet.

Målet er å utvikle løsninger som får ned materialbruken når man skal forsterke grunnen i kvikkleireområder, slik at man reduserer både CO2-utslipp og kostnader.

I dag brukes det nemlig mye mer kalk og sement enn det som er nødvendig under pelingen. Grunnen til overdimensjoneringen er at man ikke har gode måter å måle styrken til kalksementpeler på i dag, og de gjøres derfor mer solide enn det som er nødvendig for å stabilisere grunnen.

Viking Grace ble bygget i 2013 med LNG dual fuelmotorer. Nå har det også fått montert rotorseil fra Norsepower.
Les også

Grønn korridor er åpnet i Østersjøen: Utslippene kuttes med 90 prosent

Mye kvikkleire i grunnen

I Norge kan man finne kvikkleire i områder under marin grense som strekker seg opp mot 220 meter over havet. Store deler av de mest fruktbare jordbruksarealene og tettest befolkede områdene på Østlandet og i Trøndelag befinner seg i områder med store kvikkleireavsetninger. 

Vis mer

Grunnstabiliseringstiltakene har i dag store kostnader og gir betydelige klimagassutslipp. Dagens klimautfordringer medfører derfor behov for å utvikle klimavennlige sikrings- og grunnforsterkningsmetoder.

Grunnforsterkning benyttes for å forbedre grunnforholdene og øke sikkerheten uten store terrenginngrep. Kalksementpeling brukes i utstrakt grad for å øke styrken i kvikk eller bløt, setningsømfintlig leire. Kalk og sement vispes inn i leiren slik at det dannes en pel med mye høyere styrke enn den omkringliggende leiren.

Næringsminister Cecilie Myrseth studerer det nær usynlige virkestoffet som Thor Medical forsker på for utvikling av en ny kreftmedisin. Til venstre teknisk sjef Sindre Hassfjell.
Les også

Regjeringens nærings­politikk viser et urovekkende paradoks

Energikrevende produksjon

Kalksementpeler er ofte den største bidragsposten i prosjektenes klimabudsjett. Bakgrunnen er en energikrevende produksjon av kalk og sement. Kalksement­stabiliseringen fører ofte til større utslipp av CO2 enn asfalt, betong og stål.

Utfordringen med grunnstabilisering er å dokumentere faktisk oppnådd styrke i stabilisert grunn. Det er tidkrevende og kostbart å framskaffe representative prøver, fordi sonderingsmetodene som benyttes har begrensninger.

Det fins ingen god metode for å dokumentere faktisk oppnådd styrke og homogenitet i dag. Den reelle styrken i pelene er ofte høyere enn det som kreves, noe som igjen betyr at det brukes mer kalksement enn nødvendig. 

Bedriftene konkurrerer

Innovasjonspartnerskap er en ny konkurranseform som ble innført i 2016. Ordningen skal gjøre det lettere for offentlig og privat næringsliv å samarbeide om å utvikle ny teknologi og nye løsninger. Bedriftene konkurrerer om å utvikle nye løsninger på sentrale utfordringer i offentlig sektor.

Innovasjon Norge utlyste i 2017 en konkurranse hvor Statens vegvesen, Bane NOR og Statsbygg med prosjektforslaget: «KlimaGrunn – Klimagassreduksjon i grunnarbeider» var en av tre vinnere.

Sjefkonsulent Eirik Ovrum i DNV Maritime har ledet arbeidet med åttende utgave av Maritime Forecast to 2050. Han slår fast at det ikke er noen enkel og rask vei til netto null i 2050, som er IMOs mål.
Les også

Ingen kvikkfiks: Har simulert scenarier for å finne klimakutt for skipsfarten

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.