Det første steget mot en internasjonal romstasjon ble tatt allerede i 1998, da USA, Japan, Canada og den europeiske romorganisasjonen ESA signerte en avtale om en slik stasjon.
Russisk start
I 1993 ble også Russland invitert med, og det var en russisk Proton-rakett som hadde med seg den første romstasjonsmodulen opp i rommet 20. november 1998.
Det var en 13 meter lang last- og kontrollmodul på 20 tonn, som gir strøm, fremdrift, styringsmuligheter og lagringsplass.
Utvider
Siden har også en rekke andre moduler blitt montert på, og for tiden holder astronauter fra romfergen Endeavour på å montere to nye sovestasjoner og et nytt kjøkken.
Det gjør at mannskapet på ISS kan utvides fra tre til seks i løpet av neste år.
– Kanskje det viktigste som er vist etter 10 år med romstasjonen er at tidligere rivaler klarer å samarbeide på et teknisk komplisert felt, sier sivilingeniør og romfartsekspert Erik Tandberg ved Norsk romsenter.
Les også: Astronauter skal drikke urin
Norge med
Norge er også representert. For eksempel overvåker N-USOC, Plantebiosenteret ved NTNU som overvåker dyrkingen av planter i et kammer bygget av den norske bedriften Prototech.
Det norskutviklede instrumentet ANITA er også på plass, og måler luftkvaliteten på stasjonen.
Romstasjonen skal være fullt utbygd i 2010. Den har i dag omtrent like mye innvendig areal som en jumbojet, og huser 19 forskningsenheter.
ISS flyr rundt jorda med en hastighet på nesten 28 000 kilometer i timen, og har i dag flydd rundt jorda 57 309 ganger.
Les også:
