Issmeltingen på Grønland og i Antarktis foregår nå i et tempo som tilsvarer det mest ekstreme scenarioet til FNs klimapanel (IPCC).
Hvis utviklingen fortsetter, vil smeltevann fra disse to polare områdene ha løftet verdenshavene med 40 centimeter innen 2100.
I tillegg kommer smeltevann fra isbreer andre steder og havnivåstigning som følge av at havvannet utvider seg når det blir varmere.
– Vi trenger et nytt worst-case scenario for innlandsisene siden de allerede smelter i et tempo som er i tråd med det verste scenarioet vi har i dag, sier forsker Thomas Slater ved University of Leeds i Storbritannia.
– Kan bli utilstrekkelig
Slater har ledet arbeidet med en ny studie som sammenligner situasjonen på Grønland og i Antarktis med IPCCs prognoser.
Han understreker at det er viktig med gode prognoser slik at land rundt om i verden kan forberede seg og iverksette tiltak.
– Hvis vi undervurderer havnivåstigningen, kan disse tiltakene bli utilstrekkelige, noe som vil gjøre kystområder sårbare, sier forskeren.
Tidligere studier har vist at issmeltingen på Grønland begynte å skyte fart rundt årtusenskiftet. I fjor anslås det at øya mistet 532 milliarder tonn is, noe som var ny rekord.
Vannmengden tilsvarer seks store svømmebasseng hvert eneste sekund.
Kystområder utsatt
IPCCs forrige hovedrapport kom i 2014, og de mer moderate scenarioene her tilsvarer en samlet havnivåstigning på opptil 70 centimeter innen 2100. Da er det tatt hensyn til smeltevann fra Grønland, Antarktis og alle verdens isbreer – i tillegg til at varmere vann får større volum.
Hvis «fasiten» i stedet blir omtrent en meter, blir konsekvensene dramatiske. Store kystområder, der det i dag bor flere hundre millioner mennesker, kan bli oversvømt eller svært utsatt for flom.
Kostnadene ved å bygge diker, bølgebrytere og annen beskyttelse mot havet, er anslått å bli omtrent 600 milliarder kroner per år på verdensbasis.
Smelter på overflaten
Flere årsaker bidrar til å forklare hvorfor havnivåstigningen kan bli kraftigere enn tidligere antatt, ifølge studien som Slater har stått i spissen for.
Én forklaring kan være at klimamodellene ikke har klart å simulere endringer i værmønstrene som indirekte skyldes den globale oppvarmingen. I stedet har de vektlagt den gradvise økningen i temperaturen.
– Mye av istapet på Grønland er nå forårsaket av smeltehendelser på overflaten når det er varme sommere, sier Slater.
Han understreker at det er viktig å forstå slike prosesser bedre for å lage bedre prognoser for stigningen i havnivået.