Studien som er publisert i tidsskriftet Nature, er den første som på svært grundig vis har rekonstruert Grønlands tap av is gjennom hele holocen-epoken, den geologiske epoken som for 12.000 år siden åpnet for at menneskeheten kunne blomstre.
Ifølge studien som er basert på data fra kjerneboring i den flere kilometer tykke isen og modeller, vil 36.000 milliarder tonn is smelte i de neste ti årene om den globale oppvarmingen fortsetter som nå. Det er nok til å heve havnivået med 10 centimeter.
Fram til slutten av 1990-tallet var grønlandsisen stort sett i balanse ved at den vokste like mye ved snø om vinteren som den tapte i smelting og isbreer som kalver.
Forlenget levetid for helikopterdel kan løsne på offshore-floken
Balansen forrykket
Men eskalerende klimaendringer har forrykket denne balansen, og nettotapet renner ut i Nord-Atlanteren.
Grønlandsisen inneholder nok frosset vann til at havnivået ville stige med sju meter om alt smeltet. Men om vippepunktet passeres, og smeltingen ikke lenger kan stanses, vil det trolig likevel ta flere tusen år før all isen smelter.
Et slikt vippepunkt kan komme allerede ved en temperaturstigning på 2 grader over nivået fra før industrialiseringen, sier forskerne.
Men selv på kort sikt vil en stigning i havnivået på bare noen titalls centimeter være katastrofal for mange kystsamfunn rundt om på kloden.
Områder med til sammen 300 millioner mennesker, de fleste i fattige områder i verden, vil allerede i 2050 være sterkt utsatt for jevnlige oversvømmelser som følge av stormflo, viser tidligere forskning.
I fjor tapte Grønland 500 millioner tonn is og smeltevann, noe som bidro til 40 prosent av havstigningen i 2019, det meste på ett enkelt år siden satellittregistrering startet i 1978.
Det nye normale
Om ikke verden kutter dramatisk ned på co2-utslippene fra brenning av fossile brennstoffer, vil et slikt nivå på havstigningen bli det nye normale, sier professor i geologi Jason Briner ved University of Buffalo i New York, som er hovedforfatter av den nye studien.
– Uansett hvor høye framtidige co2-utslipp blir, vil grønlandsisen tape mer is i dette århundret enn i noe annet århundre, selv i den varmeste perioden de siste 12.000 år, sier Briner.
– Men studien gir meg også håp i og med at menneskeheten har mulighet til å bestemme framtiden til issmeltingen og havnivåstigningen, understreker han.
Den første kontinuerlige registreringen av grønlandsisen tok fem å lage, basert på nært samarbeid mellom forskere som boret i isen, forskere som lagde modeller, eksperter på fjernanalyse og paleoklimatologer.
Tidslinjen på 12.000 år gjør det lettere å skille naturlige svingninger i innlandsisens balanse fra påvirkningen fra menneskeskapte klimaendringer.
Kan begrenses
Forsinkelser på Gardermobanen
Dersom det lykkes å begrense den globale oppvarmingen til under 2 grader, hovedmålsettingen for Parisavtalen i 2015, burde det begrense Grønlands bidrag til havnivåstigningen i dette århundre til rundt 2 centimeter, ifølge studien.
Men uansett, i ethvert scenario, vil havnivået fortsette å stige i det 22. århundret og videre framover.
– Det er ingen tvil om at vi vil se en merkbar havnivåstigning i dette århundre. Men uten en kurskorrigering nå, kan stigningen i neste århundre endre livet til de fleste i verden, sier han.
Også Antarktis
Fram til 2000 var den viktigste årsaken til havnivåstigning smeltende isbreer og utvidelsen av vannet i havet etter hvert som det ble varmere.
Men i de to siste tiårene er innlandsisen på Grønland og i Antarktis blitt den klart viktigste kilden til stigning av havnivået.
Når alle kilder i tillegg til grønlandsisen tas i betraktning, har FNs klimapanel IPCC beregnet at havnivåstigningen blir på litt under en meter ved slutten av dette århundret.
«15-minuttersbyer» har fått en boost etter koronapandemien
