Rowan Bosworth-Davies, sjefen for antihvitvasking og antisvindel i SAS Institute, er ingen IT-utvikler som har steget i gradene.
Han er en durkdreven detektiv fra Scotland Yard med nese for det kriminelle. Den engelske advokaten har jaktet på svartsinnede hvitvaskere i over ti år. Nå er jobben hans å få alle de skitne triksene implementert i programvare og tilpasset kundene, først og fremst innen bank- og finansverdenen.
I jakten på terrorister og skattesvikere er programvare et viktig verktøy. Men det kunne blitt enda mer effektivt om politiet ville hjelpe til med utviklingen. Likevel kommer SAS Institute fram med program som setter it-skurker bak lås og slå.
Pådriver: Amerikansk terrorfrykt
– Dette området går så det suser, forteller han. Det er stor interesse for slik programvare over hele Europa.
I Norge og land i Midtøsten har aktiviteten vært større enn ellers. Det som virkelig har fått fart på utviklingen er den amerikanske lovgivningen gjennom Patriot Act. Loven stiller strenge krav til alle land som skal ha forbindelse med USA. Den krever at landene må delta i en omfattende jakt på terrorister og deres muligheter til å finansiere sine operasjoner gjennom hvitvasking.
Det har fått fart i programvareutviklingen. At amerikanerne mener alvor, har noen banker i Latvia fått føle. De ble identifisert som for slappe i tjenesten med å stoppe hvitvasking, og dermed ble deres muligheter til å gjøre forretninger med omverdenen effektivt stoppet.
Rask utvikling
SAS Institute er verdens femte største programvareselskap og verdens største private sådanne. Gründeren selv og hovedeier, Jim Goodnight, er så intenst opptatt av å holde ledelsen at hele 25 prosent av omsetningen pumpes tilbake til forskning og utvikling.
– Med en slik innsats klarer vi å utvikle programvaren i et høyt tempo. Vi fortsetter å utvikle den eksisterende teknologien og jobber parallelt med ny teknologi. Samtidig har vi en tett dialog med kundene våre. Likevel har jeg ingen illusjoner om at vi noen gang klarer å eliminere problemet med programvare. De kriminelle i denne bransjen er ikke dumminger med brekkjern og ansiktsmaske. Dette er meget dyktige IT-folk som har valgt å jobbe på feil side av loven, sier Bosworth-Davies.
– Jeg kan forteller alle som tror de har et svar på problemet hvitvasking at de er på feil spor. Det beste vi kan håpe på er å tette de fleste hullene etter hvert som vi oppdager dem og begrense problemet. Det kan høres defensivt ut, men hvis vi ikke gjorde noe, ville vi drukne i hvitvaskede penger.
Skattesvik leder
Det er skattesvik og ikke terrornettverkene som står for de store beløpene:
– Det er ofte snuskete skatteadvokater som utvikler stadig nye triks for å lure myndighetene, sier Boswotrh-Davies. – Det store problemet for myndighetene er at det vil bli vanskelig å opprettholde velferdstilbudene hvis teknologien gjør det for enkelt å flytte penger unna beskatning. Programvaren vi utvikler blir stadig mer sofistikert, sier han.
Programvarne retter seg inn mot å avsløre alle former for finansiell kriminalitet. Derfor får både de som jakter på terrorvirksomhet og skattesvik et effektivt verktøy.
Trenger samarbeid
– Jeg skulle ønske politiet var mer velvillig innstilt overfor finansmiljøene i jakten på kriminalitet, påpeker Bosworth-Davies.
– I de fleste land jobber finansmiljøene hardt med slik kriminalitetsbekjempelse, mens politiet stort sett høster fruktene. Bankene bruker en masse penger på denne virksomheten, men de får altfor lite tilbakemelding fra politiet. Et bedre samarbeid kunne være nyttig for begge parter og kunne økt effekten av virksomheten. Det dreier seg ofte om den gamle leksa; kunnskap er makt og politiet - som til syvende og sist overtar resultatene finansmiljøene produserer - vil gjerne beholde denne makten. Det er nok også litt pinlig for dem å se hvor mye økonomisk kriminalitet som foregår som de ikke klarer å gjøre noe med.
Bosworth-Davies tror teknologien vil gjøre det stadig vanskeligere for hvitvaskerne. Problemet er at bankene ikke tjener noe på det. Hvitvaskere er også en slags bankkunder. På den annen side er slik programvare også et effektivt middel mot intern svindel, og det er noe finansinstitusjonen tjener på.
