Trondheim: Knappe to år etter den katastrofale brannen i Nordre gate er gjennoppbyggingen i gang.
Om et drøyt år kan trønderne igjen handle julegaver hos Gullsmed Morken i Nordre gate. Men trønderne er uenige om arkitektens forslag er er godt eller dårlig. Kritikerne frykter at nybygget vil skjemme gatebilde og gjøre bydelen både mørk og skyggefull.
- Jeg frykter at Borkeplassen ikke vil bli så lys og attraktiv som ønskelig. Soldiagram viser at kun en femtedel av plassen vil få sol, påpeker komiteleder for Byutviklingskomiteen Arne Byrkjeflot (RV). Han sier han kan leve med modellen som nå foreligger, men at han personlig skulle ønske det hadde blitt kuttet en etasje til: - Tre etasjer hadde vært mer enn høyt nok mot Nordre gate.
Lars Gjedebo er gårdeier og har sin arbeidsplass i en tregård i Nordre rett overfor branntoma. Han synes heller ikke det er gjort nok for å skape et lyst og trivelig byrom:
-Jeg synes ikke bygget er pent, det er for høyt og arkitekten har ikke utnyttet fasaden mot Nordre slik man kunne gjort. Hvis fasaden var holdt lav og bygningrekka ble delt opp med et stort og åpent inngangsparti mot Nordre, kunne det virkelig blitt et lyst og trivelig byrom, sier han.
Byantikvaren tenker nytt
Byantikvar Gunnar Houen har vært med i hele prosessen og synes de løsninger som foreligger kunne vært bedre tilpasset området. Men han synes likevel planene har noe spennende ved seg.
- Vi har hele tiden pekt på behovet for å holde bygningsmassen mot Nordre gate så lav som mulig. Det er viktig å ikke bygge høye skyggeskapende bygninger når vi befinner oss 63º nord. Han mener at når noe først brenner ned til grunnen, bør en være åpen for en ny form og et nytt uttrykk såfremt en tilpasser det nye til det eksisterende.
- Ser en seg rundt i området finner vi et utall av bygninger som skiller seg ut fra den gamle trehusbebyggelsen. Noe er tilpasset og noe ikke. Han påpeker også at det i 1845 ble innført "murtvang" i Trondheim.
- Den senfunksjonalistiske trerammekonstruksjonen som ligger i Team 3 sin modell, tilbakefører på en måte noe av det gamle. Idealet er bygg som er barn av sin tid, men som likevel harmonerer med nabobebyggelse, understreker han.
Gårdeier fornøyd
- Jeg tror det blir et spennende bygg med nye elementer som folk flest vet å sette pris på når det har gått en tid. Dette kvartalet er viktig for midtbyen, og jeg har stor forståelse for at mange har et nostalgisk forhold til den trehusbebyggelsen som brant. Men man må ikke være så bakstreversk at man ikke åpner for nytenkning og kreative løsninger, sier Ivar Koteng som er en av gårdeierne og leder for gårdeiernes styringsgruppe.
Chrisitian Sørensen er også gårdeier og synes det er strålende at arkitektene har store ambisjoner og tar oppgaven alvorlig.
- Jeg har ikke sans for å bygge hus som skal se ut som de er bygget for 160 år siden. Jeg tror heller ikke alle de 160 bygårdene som ble bygget opp etter forrige bybrann i 1841 representerer en unik arkitektur. Den gang var poenget å bygge opp så raskt som mulig slik at folk fikk tak over hodet. Det er trist når det brenner, men som den gang bør det være rom for å bygge i dagens uttrykksform heller enn å kopiere, forteller en ivrig gårdeier.
Nabo til Tjære Trondheim, Trygve Reimers, er gårdeier i Thomas Angels gate 18 og beskuer daglig området. Han ønsker ny arkitektur hjertelig velkommen.
- Jeg tror det blir bra. Jeg mener det er rett å bygge noe som gjenspeiler 2005, og mye glass og tre gir spennende løsninger. Vanskelig å si noe om solforhold før bygget står ferdig, men jeg stoler på arkitektene, sier han.
