Den oppsiktsvekkende og særs originale lønnsaksjonen i Trondheim er seriøst ment, ifølge foreløpig leder Øyvind Kristiansen, fjerdeårsstudent i fysikk: – Det er irriterende at vi i Norge, som har det så utrolig godt, skal sutre så mye over lønnen. Sivilingeniører tjener veldig godt – særlig i privat sektor. Vi trenger absolutt ikke mer.
Utspillet mottar blandede reaksjoner. – Jeg vil tro at nokså mange av våre medlemmer mener det motsatte, sier generalsekretær Trygve Dahl i Norske Sivilingeniørers Forening (NIF).
"Lønnstapere" verdsettes
Kristiansen fastholder imidlertid at sivilingeniører absolutt ikke trenger lønnsøkning: – Derfor har vi lyst til å signalisere at ikke alle vil mase om mer lønn. Vi er villige til å si at vi har nok, og kan godt gå ned i lønn om så skulle være.
Aksjonistlederen innrømmer likevel at gruppa hans setter ting litt på spissen – for eksempel med paragrafen om æresmedlemskap. Det tildeles dem som mottar et jobbtilbud på følgende måte: – OK, hvis jeg får 10.000 kroner mindre i året, tar jeg jobben.
– Dette punktet er et bidrag til humorbolken i foreninga – men det står ved lag, for all del, understreker Kristiansen.
Foreløpig har den nye lønnsbevegelsen i Trondheim 24 medlemmer, og én av dem er lønnsmottaker. Gruppen er åpen for alle medlemmer i Norske Sivilingeniørers Forening (NIF) og medlemsskapet er gratis. Som det heter i vedtektene: "Holdningen disse medlemmene har, er så dyr at ingen medlemskontingent innkreves".
Arroganse
Kristiansen sier at han ikke er redd for virkeligheten som melder seg når yrkeskarrieren starter. Verken studielån eller etablering av familie skremmer ham, og han vil ikke avfeies bare fordi han er student.
– Hvis idealismen skulle svikte når jeg kommer i jobb, så er det trist. Jeg har tenkt å stå for denne idealismen i min yrkeskarriere, men det gjenstår selvfølgelig å se om jeg faktisk gjør det, medgir han.
Kristiansen mener at sivilingeniører ofte har litt arrogante holdninger til lønn – fordi de er vant til å bli verdsatt. Slike holdninger råder ifølge Kristiansen både ved utdanningsinstitusjonene, i NIF og i Teknisk Ukeblad. Det er mye lettere å sette økonomisk verdi på en sivilingeniør enn på ansatte i omsorgsyrker.
– Sivilingeniører ales opp i sitt eget miljø til å bli arrogante. At de føler de fortjener så forbaska mye penger, er en del av dette, påstår Kristiansen.
Mer idealisme
Selv om lønnsaksjonist Kristiansen mener at ansatte kan klare seg med mindre lønn, betyr ikke det at arbeidsgiverne bør tjene mer i stedet. Poenget er ikke hvor pengene blir av om de ikke går til lønn – men at folk bør være mindre grådige. – Om sivilingeniører i Norge får mindre lønn, løser ikke det allverdens problemer. Den grådige kapitalistiske bør likevel ikke aksepteres. Et sted må man begynne, så hvorfor ikke med seg selv? spør Kristiansen.
– Hva tror du at dere kan oppnå?
– Vi ønsker å riste i folk og åpne opp for mer idealisme, noe som ikke er moderne verken blant studenter eller andre. Vi vil gjerne få arbeidstakere til å tenke seg mer om, til å ta seg sammen og bli mer moderate i lønnspolitikken. Såpass ambisiøse er vi – men vi gjør det med et smil, understreker Øyvind Kristiansen.
Dårlige odds
Sivilingeniører for lavere lønn har søkt om å bli godkjent som er undergruppe av NIF. Generalsekretær Trygve Dahl forsikrer at søknaden vil vurderes seriøst: – Vi tar det alvorlig. Om de blir godkjent, kommer an på vedtektene deres.
Dahl tror imidlertid at hovedstyret i NIF vil være betenkt over å ha en gruppe som jobber mot andre gruppers mål – spesielt i forhold til offentlig sektor. Han presiserer at NIFs standpunkt til lønn dannes lokalt på den enkelte
arbeidsplass i bedrifts- og etatsgrupper. – Jeg vil tro at nokså mange av NIFs medlemmer mener det motsatte av Sill, så de har dårlige odds.
Genralsekretæren ser ikke begrunnelsen for å hevde at sivilingeniører tjener mer enn nok. – Det kan være en misforstått forestilling om at de er grådige i lønnsspørsmål; det tror jeg ikke de er, understreker Dahl.
Tjener nok
– Jeg synes ikke at vår yrkesgruppe generelt tjener for mye, sier
sivilingeniør Siri Lunde i ABB Industri i Sandnes.
Hun mener at sivilingeniører ikke ligger veldig godt an – sammenlignet med andre grupper – og er overrasket over initiativet til å senke lønna. Etter seks år i jobb synes seksjonsleder Lunde at hun tjener nok, men heller ikke for mye. Selv om hun personlig kunne ha klart seg med mindre penger, vil hun neppe velge det. – Jeg ville ikke ha byttet til en jobb med mindre lønn, selv om penger ikke er det viktigste i livet. Å ha en relativt god lønn, gir en viss frihet, sier Siri Lunde.
Også Johan Ivarsson i Hjellnes Cowi synes at han tjener nok penger. Bygningsingeniøren med sju års yrkeserfaring har familie og barn. Han vil ikke avfeie Sills initiativ til lavere lønn. – Jeg er til en viss grad enig, kanskje fordi jeg jobbet to år i Sverige først. Der er lønnsnivået lavere.
Ivarsson presiserer at levekostnader også er relevant i forhold til lønn, men mener at han kunne ha klart seg med mindre lønn. Lavere lønn betyr ikke nødvendigvis at grådighetskulturen tar slutt. – Spørsmålet er hvem som sitter igjen med pengene. For hvis lønna går ned parallelt med at min arbeidsgiver tar like mye betalt for tjenestene, får andre gevinsten. Det er heller ikke helt rett. Det ville være vanskelig å fordele den økonomiske gevinsten ved lavere lønn, men dette betyr likevel ikke at veksten må fortsette. Det aller beste ville være å stoppe økningen i levestandard, mener Johan Ivarsson.
