Det er statsselskapet Gassanova som skal eie og drive det planlagte anlegget for karbonfangst og – lagring (CCS) ved gasskraftverket StatoilHydro og Statkraft eier gjennom Naturkraft.
ESA sier ja til at staten skal kunne dekke 100 prosent av utgiftene til utbygging og drift av anlegget, og mener at støtten ikke rammes av EØS-avtalens forbud mot konkurransevridende statsstøtte.
For fellesskapet
Argumentet er at renseanlegget kommer hele EØS-området til gode, ettersom det vil bidra til å utvikle ny og rimeligere teknologi i kampen mot klimaendringene.
Regjeringen har ennå ikke tatt noen investeringsbeslutning for anlegget, men når det gjøres, vil altså ikke EØS-bestemmelser stå i veien.
– Vi har ikke noen formening om selve prosjektet, men om de gjør det på de betingelsene, så er det ok, sier ESA-president Per Sanderud til NTB.
Konkurransevridningen ansees som liten, siden Gassanova vil dele erfaringene med anleggene med dem som er interessert, og innenfor et rammeverk EU-kommisjonen har tegnet opp.
Betaler med gratiskvoter
– Dette er forskning og utvikling som gjør at kostnadene blir lavere for etterfølgerne, sier Sanderud, som understreker at Naturkraft ikke vil få andre betingelser enn det andre europeiske aktører ville ha fått.
Nøkkelen til dette er at Naturkraft må betale Gassanova med utslippskvoter eller en pris tilsvarende om de hadde måttet kjøpe slike kvoter for utslippene som fanges.
– Men Naturkraft tildeles jo en stor andel gratiskvoter av staten. Betyr ikke det at staten i praksis betaler en tilsvarende del av regningen for Naturkraft?
– Alternativet ville være at de solgte kvotene. De går altså glipp av de inntektene. At de får kvoter gratis, har ingenting med denne saken å gjøre. Det er et tema i forbindelse med allokeringsplanen for kvotehandelssystemet, sier Sanderud.
Les også: Solheim vil rense hele Kårstø
