VG-teltet, Øyafestivalen: Sannelig støter vi ikke på en klimadebatt også her, midt mellom støyende rockekonserter, øltelt, økoburgere, lattedrikkende ungdommer og Sony Ericsson-reklamer. Det er tydeligvis valgkamp.
– Vi er stolte av det vi har fått til på fornybar energi. Men vi har et enormt arbeid foran oss, sier nestleder Helga Pedersen (Ap).
Sjekket partiprogrammene
Teknisk Ukeblad har gått gjennom partienes programmer og skrytelister for å finne ut hvilken energi- og klimapolitikk de ønsker.
Flere partier har enorme ambisjoner: KrF vil ifølge sine nettsider arbeide for at 10 prosent av den norske kraftproduksjonen skal komme fra ny fornybar energi innen 2010 (dvs. ca. 14 TWh).
Senterpartiet vil bygge ut hele 30 TWh ny elproduksjon innen 2020. Venstre ønsker at dagens vindkraftproduksjon på ca. 1,5 TWh skal øke til hele 9 TWh vindkraft innen 2013.
– Vil være energinasjon
SV vil gjøre Norge til en ”miljøvennlig energistormakt”.
– Vi må lage en masterplan for å ta skrittet over i lavutslippssamfunnet, og utvikle arbeidsplasser innen fornybar energi. Vi er for utenlandskabler, sier Inga Marte Thorkildsen (SV).
Under klimadebatten på Øya er alle partiene for å bygge ut mer fornybar energi. Men ifølge Nordel, går Norden mot et kraftoverskudd på hele 16 TWh innen 2012.
Enda nyere tall viser at svenskene alene kommer til å eksportere 14 TWh i 2011.
Trenger flere kabler
Men strømkablene til Europa er allerede fulle. Høyre har programfestet at de vil bygge flere utenlandskabler for å eksportere norsk fornybar energi til Europa.
De andre partiene bruker løsere formuleringer.
Etter Øya-debatten spør Teknisk Ukeblad Helga Pedersen om Arbeiderpartiet vil bygge flere utenlandskabler. Hun flakker med blikket.
– Du, det spørsmålet må du nesten ta opp med energipolitikerne, jeg har ikke detaljkunnskaper om dette, sier Pedersen.
Ap går for kabler
Aps energipolitiske talsmann heter Tore Nordtun og er førstekandidat i energifylket Rogaland.
– Vi har en offensiv politikk også på kabler til utlandet. Det er flere og flere som sier rett ut at dagens lave strømpris gjør at man ikke utvikler fornybar energi, sier Nordtun til Teknisk Ukeblad.
– Hvem skal da betale for disse strømkablene og for eksporten, norske forbrukere?
– Vi har vært heldige med at vi alltid har hatt fornybar energi i Norge. Nå når vi må gå ett skritt videre, og i forhold til klimautfordringene, må vi som forbrukere være villige til å betale noe mer, sier Nordtun.
– Som bensinprisen i USA
Høyere strømpriser er ikke populært i Norge. Konfliktnivået har vært skyhøyt hver gang prisen har skutt i været.
– Strømprisen i Norge er som bensinprisen i USA, fastslår Tore Nordtun.
– Det trengs styring
Litteraturhuset i Oslo: Økonomiprofessor Jørgen Randers ved BI – Senter for klimastrategi er kledd i mørk dress. Det er han alltid når han snakker om ”klodens viktigste sak”.
Foran en full sal går professoren gjennom partienes klimaløfter fra 2005, hva partiene har gjort siden, og hva de lover foran årets valg.
– Jeg er livende redd for hva som kommer til å skje med oss og våre etterkommere, og jeg gjør alt for å sette klima på dagsorden i valgkampen. De praktiske resultatene uteblir, sier Randers, som kårer SV til det klart beste partiet for klimaet.
– SV er villige til å styre mye hardere, og vi har en situasjon hvor vi trenger styring. Jeg hadde ønsket at de markedsbaserte løsningene hadde vært sterke nok, men det er de ikke, sier økonomiprofessoren.
Best og verst
Randers har selv vært medlem av Ap i 30 år, men har ikke særlig sansen for sitt eget partis samfunnsøkonomiske klimapolitikk.
– Den har sentrert rundt kvotehandel, CO2-rensing og en viss satsing på fornybar, sier Randers.
Hans liste over de beste klimapartiene toppes av SV, fulgt av småpartiene KrF, Venstre og Sp, deretter Ap, Høyre og Frp.
Overrasket over KrF
– Alle de små partiene har kloke og tenksomme klimaprogrammer, sier Randers, som ikke har fått med seg at KrF vil øke fornybarproduksjonen til det mangedobbelte allerede til neste år.
– Sier de det? Det må jeg studere nærmere, sier Randers overrasket.
Etterlyser realisme
Frps energi- og miljøpolitiske talsmann Ketil Solvik-Olsen er ikke tilfreds med rangeringen.
– Høye ambisjoner gir ikke nødvendigvis resultater, sier han.
– Jeg klarer ikke å ta SVs klimaengasjement på alvor når de sier nei til vannkraftutbygginger. Frp er det eneste partiet som ikke mener at vannkraftens epoke er over.
– Er Frp for utenlandskabler?
– Ja, vi kan ikke bygge ut mer fornybar kraft uten å ha noen å selge denne kraften til. Det vil krasje markedet, sier Solvik-Olsen.
Han er rask med å understreke at han ikke er for en høyere strømpris. Det tror han er mulig å unngå ved at ny produksjon er større enn kabelkapasiteten.
Venstre vil eksportere
På Litteraturhuset innvilger også Venstres Lars Sponheim noen få minutter til pressen etter debatten.
Venstre-generalen sier også et klart ja til utenlandskabler. Han ser ikke noe galt i at strømprisen øker.
– Det må industrien leve med. Det er helt nødvendig å få på plass et fleksibelt system, sier Sponheim, som derimot er klar på at Venstre sier nei til flere store vannkraftutbygninger av miljøhensyn.
– Vi støtter investeringer i nettet og mener at det ligger et stort potensial i vannkraft. Det samme gjelder vind til havs. Her vil grønne sertifikater være et viktig bidrag. Jeg har stor tro på dynamikken i kvoter og grønne priser på strøm og at det kan bli bedriftsøkonomisk lønnsomt.
En ny allianse
Et par dager senere: Foran et digert klaver i Operaens foajé presenteres en splitter ny allianse i norsk klimapolitikk.
Miljøvernerne i WWF og Naturvernforbundet, Norsk Industri og Energibedriftenes Landsforening, samt Kirkens Nødhjelp, utgjør Fornybaralliansen, som vil gi politikerne ryggdekning for å gå lenger i klimapolitikken.
– Vi må få en konkret handlingsplan for hvordan vi skal nå våre mål, sier EBL-direktør Steinar Bysveen under pressekonferansen.
– Påfallende stor enighet
EBL har også sett på partienes programmer før valget, og er overrasket over hvor enige de er. Alle er positive til klimareduksjoner, fornybar energi og grønne sertifikater.
– Teknisk Ukeblads kartlegging viser at Ap, SV, Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet også sier ja til eksportkabler til utlandet?
– Det er påfallende, sier Steinar Bysveen, som likevel ikke er overrasket. Bransjeorganisasjonen har i ett års tid jobbet beinhardt for å øke eksportkapasiteten.
– Hva får dette å si for strømprisen?
– Vi vil nærme oss europeiske strømpriser. Det store spørsmålet er hvordan den vil utvikle seg. Sannsynligvis vil de store vindvolumene gi store prisforskjeller med til tider svært lave priser og vi vil få større variasjoner. Gjennomsnittsprisen vil avgjøre utfasingen av kullkraft. Kjernekraften vil også ha stor betydning og ikke minst kraftkrevende industris utvikling i Norge og Europa. Vi er inne i en kraftig brytningstid, sier Bysveen.
Industrien godtar eksport
Utenfor Operaen skjærer den hvite marmoren i øynene. En mysende Stein Lier-Hansen i NHO-forbundet Norsk Industri poserer for fotografene sammen med alliansepartnerne.
Industrien innser at strømprisen vil øke framover.
– Vi innser at med virkemidler på plass i Norge som gir trykk på produksjonen av fornybar energi, så vil det komme kabler til utlandet, sier Lier-Hansen til Teknisk Ukeblad.
– Dere ønsker altså mer eksport av strøm fra Norge, og bli en del av det europeiske markedet?
– Ja, så lenge eksporten er basert på økt kraftproduksjon, slik at kraftbalansen ikke svekkes. Og vi må ha en gjennomgang av hvordan kabler skal finansieres, sier Lier-Hansen.
Tror på EU-hjelp
Norsk Industri frykter at norske forbrukere må ta hele regningen for å bygge kablene, og mener EU må være med på spleiselaget for å få tilgang på norsk fornybar energi.
Historien viser at EU vil ha norsk energi, sier Aps Tore Nordtun.
– EU-systemet sa ja til gassrør fra Kårstø via Grenland og ned til Europa. Den kom ikke videre. Men dette gjorde de fordi de mente det kunne være et godt bidrag til å fase ut brunkull der nede. EU ønsker et bedre miljø, og de vil styrke forsyningssikkerheten sin, sier Nordtun.
