Roger Elstad, som i 1981 var sentral i etableringen av Norsk Toppidrettsgymnas (NTG), ønsker å starte Norsk Realfagsgymnas.
Han vil tilby undervisning i realfag etter samme modell som NTG tilbyr elevene spesialisering innen ulike idretter.
Les saken: Vil etablere realfagsgymnas
Elstad har utarbeidet helt konkrete planer og levert en søknad til Utdanningsdirektoratet som gjelder opprettelse av skoler i Oslo, Bærum og Stavanger.
Selv har han ikke altfor stor tro på at dette lar seg realisere på grunn av privatskoleloven.
NTG er privatfinansiert og elevene blir tatt opp på grunnlag av sine ferdigheter innen idrett, men skolene skal oppfylle Kunnskapsløftets krav til undervisning i andre fag.
Totalt får elevene disponere mellom 15 og 20 timer i uka til sine idretter. Denne tiden brukes både til teoretisk undervisning og fysisk trening.
Forslag om egne realfagsgymnas er ikke nytt. Seinest sommeren 2010 la en arbeidsgruppe nedsatt av Kunnskapsdepartementet fram et forslag om fem elitegymnas for realfag.
Til tross for at arbeidsgruppen hadde representanter fra både næringsliv og utdanningsinstitusjoner ble gruppens forslag møtt med en kald skulder da oppdragsgiver fikk rapporten.
Arbeidsgruppens mandat var å tenke nytt, men rapporten «Matematikk for alle … men alle behøver ikke kunne alt» var altså ikke politisk spiselig for kunnskapsminister Kristin Halvorsen.
Hun har konsekvent avvist alle forslag om strukturelle endringer i skolesystemet – ofte med henvisning til at såkalte «eliteskoler» er et forslag fra Siv Jensen og FrP.
Eliteskoler er ikke et godt uttrykk.
Enhetsskolen er et demokratisk fundament for alle skoler i Norge og er blant annet nedfelt i opplæringsloven ved at det ikke skal være noe skille mellom elever når det gjelder etnisitet eller faglige tilbud.
Vi er enige i at det er viktig å styrke realfagskompetansen i den offentlige skolen, men ideen om noen få private realfagsgymnas er god.
Skolesystemet må utvikle seg i takt med samfunnet for øvrig, og da trenger vi noen faglige «fyrtårn» også i den videregående skolen.
Toppidrettsgymnasene har utviklet seg over 30 år og kan vise til gode resultater.
Det bør være like legitimt å få utvikle sine ferdigheter i matematikk som i idrett. Også for de beste lærerne vil et realfagsgymnas være attraktivt, både faglig og lønnsmessig.
I dag er det bred politisk enighet om at teknologiutdanningene bør styrkes.
Et gymnas hvor elevene får utvikle sine spesielle ferdigheter i realfag ville også gi muligheter for et mer integrert samarbeid med næringsliv, universiteter og høyskoler.
Les også:
– Færre ingeniører utdannes under Jens
Høy IQ gir deg ikke topplederjobber
