Statens vegvesen, BaneNor og Statsbygg har gått sammen i jakten på metoder for å redusere bruk av kalk og sement i grunnstabilisering, og det statlige samarbeidsprosjektet KlimaGrunn lyste 2 mars ut en konkurranse om midler til å utvikle metoder for å beregne styrken i kalksementpeler, slik at man kan kutte ned på bruken av kalk og sement i pelene.
Også denne prosessen har naturlig nok blitt påvirket av korona-situasjonen Norge står midt opp i, forteller Vegvesenet i en melding fredag.
Verdens første: CO2-fangstanlegg for sement klar for test
Avholdt virtuelt infomøte
For eksempel har det som normalt ville ha vært et fysisk møte med en rekke deltakere, blitt avholdt virtuelt. Da informasjonsmøtet om konkurransen ble avholdt 16. mars, skjedde det nemlig via Microsoft Teams, med deltakere fra 13 ulike firmaer og universiteter.
– Det fungerte utmerket, sier geotekniker Eivind Schnell Juvik som leder Vegvesenets arbeid i KlimaGrunn.
Slik det ser ut nå, vil prosessen fortsette som normalt. Med forbehold om at det oppstår ting man ikke kan forutse i dag, skriver Statens vegvesen i en melding fredag.
Frist for å melde interesse for konkurransen er 3. april, og frist for å levere tilbud er 19. juni. Forhandlinger og mulighet til å revidere tilbud er planlagt høsten 2020.
KlimaGrunn holder foreløpig fast på tidsplanen med tilbudsfrist 3. april, men er forberedt på at det kan komme ønsker om utvidet frist, skriver Vegvesenet.
Ruiner får penger til tjærelim og kalkbrenning
– Vil ha mindre overforbruk
Statens vegvesen, Bane NOR og Statsbygg har inntil 9,5 millioner kroner til utvikling av innovative løsninger for å dokumentere styrke, deformasjonsegenskaper og homogenitet ved grunnstabilisering av kvikkleire.
– Vi er på jakt etter løsninger som bidrar til å optimalisere materialbruken i grunnforsterkningsprosjekter i kvikkleireområder. Målet er å redusere overforbruket av kalk og sement. Slik kan vi redusere klima- og miljøavtrykket og kostnader ved grunnstabilisering, sier Juvik.
Store deler av de mest fruktbare jordbruksarealene og tettest befolkede områdene på Østlandet og i Trøndelag befinner seg i områder med store kvikkleireavsetninger. Dagens sikringsmetoder medfører store terrenginngrep og klimagassutslipp. I prosjektet E6 Trondheim-Melhus ble det pumpet ned 17-18.000 tonn kalk og sement ned i grunnen på deler av strekningen for å stabilisere store mengder kvikkleire.
– Slike grunnstabiliseringstiltak er kostbare og gir store klimagassutslipp. Dagens klimautfordringer medfører derfor behov for å utvikle klimavennlige sikrings- og grunnforsterkningsmetoder, sier Juvik.
Grunnforsterkning benyttes for å forbedre grunnforholdene og øke sikkerheten uten store terrenginngrep. Kalksementpeling brukes i utstrakt grad for å øke styrken i kvikk eller bløt, setningsømfintlig leire. Kalk og sement vispes inn i leiren slik at det dannes en pel med mye høyere styrke enn den omkringliggende leiren.
Jordskjelv utenfor Vestlandet – rystelser merket i store områder
Kalk og sement
Kalksementpeler er ofte den største bidragsposten i prosjektenes klimabudsjett. Bakgrunnen er en energikrevende produksjon av kalk og sement. Kalksement-stabiliseringen fører ofte til større utslipp av CO2 enn asfalt, betong og stål. På E6 trondheim-Melhus utgjorde nær 48.000 kalksementpeler 941 kilometer med peler
Utfordringen med grunnstabilisering er å dokumentere faktisk oppnådd styrke i stabilisert grunn. Det er tidkrevende og kostbart å framskaffe representative prøver, fordi sonderingsmetodene som benyttes har begrensninger.
– Vi har ingen god metode for å dokumentere faktisk oppnådd styrke og homogenitet i dag. Den reelle styrken i pelene er derfor ofte høyere enn det som kreves, noe som igjen betyr at det brukes mer kalksement enn nødvendig. Vi er på jakt etter virksomheter eller konsortier av virksomheter som kan levere løsninger som dokumenterer styrke, deformasjonsegenskaper og homogenitet ved grunnforsterkning av kvikkleire, sier Juvik.
Her er en video som viser hvordan kalksementstabilisering foregår i dag.
Verdens høyeste «halmhus»: – Brannsikker løsning
