Høstsola sender sine stråler ut over ingeniørene som preger gågata Nordre i Trondheim. På den nystiftede Ingeniørenes dag, 13. september, har trønderske bedrifter, Høgskolen i Sør-Trøndelag og Norges Ingeniørorganisasjon (NITO) sikret sine boder med overbygning av teltduk eller tre i tilfelle regn. Men i dag er været på teknologenes side.
I NITOs utstillingsbod ivrer Mildred Aalmo, rådgiver og markedsfører i NITO, for å nå ut til folket i gata. Særlig til potensielle ingeniører. – Vi har ikke vært så gode til å markedsføre oss. Vi har vært et lukket miljø som ikke har vært flinke nok til å fortelle andre hva vi driver med. Ingeniørenes dag skal endre dette, sier hun optimistisk.
Matte på nettet
NITO jobber med profilering på mange plan. Organisasjonen har gått ut til videregående skole og ungdomsskolen med ønske om å gjøre realfagene mer attraktive. – Det har med holdninger å gjøre. Matematikk må gjøres mindre kjedelig, for eksempel ved å gjøre en del av matteundervisningen nettbasert. Men jeg fikk meg en gledelig overraskelse da jeg besøkte Katedralskolen. Der har to av tre elever valgt realfag, forteller Aalmo fornøyd.
NITO skal også jobbe med bedriftene for å rekruttere folk i næringslivet, og med studentene på høgskolen for å rekruttere medlemmer til en sterkere ingeniørorganisasjon.
– Verdiskapingen er avhengig av at vi har nok ingeniører. Vi vil fortelle ungdommer, foreldre og lærere om det enorme behovet for ingeniører i fremtiden.
Bred utdanning
Dag Øvrum, nyutdannet ingeniør innen transport og logistikk ved høgskolen, er imidlertid overrasket over hvor mange på hans kull som ikke har fått jobb ennå.
– Selv om Trondheim er en topp studentby, svarte nok ikke studiene våre til forventningene. Enkelte ting var ikke med. De var kjappe med noen tema, mens det var veldig fordypning i andre. Jeg burde muligens ha valgt bygg i stedet, oppsummerte en utålmodig, nyutdannet ingeniør. Tross innvendinger kan han likevel anbefale ingeniørutdanning på det varmeste.
– Det gir gode muligheter for å få fleksible og varierte jobber. Det er en bred utdanning som åpner for mange muligheter. En ingeniør kan brukes til mye!
Dødsbakterier
– Hvem sine dødsbakterier er det da? Er de dine?
Espen Dragset (8) ser opp fra mikroskopet hvor streptokokkene ligger som perlerader under glasset.
Marianne Wiig, bioingeniør ved Regionsykehuset, benekter at det er hennes bakterier. Men hun bekrefter at hun har vært med på å bringe dem ned til byen. Skiltet som varsler om at her kunne man ta «dødsbakterien» nærmere i øyesyn, samt gruvekkende nærbilder av herpessår, trekker folk til bioingeniørenes bod.
– I dag er det bra rekruttering til bioingeniøryrket. Det er et populært yrke, men vi er de ingeniørene som er dårligst betalt. Det kan bli vanskeligere å rekruttere folk, frykter hun.
Bioingeniør Lise Dragset Regionsykehuset i Trondheim er enig: – Vi er så lite kjent som yrkesgruppe at vi må profilere oss. Det er mange som har stoppet opp her i dag som synes yrket ser spennende ut.
Geir Jørgensen fleiper og titter ivrig ned i mikroskopets lille bakteriekoloni: – Tror du bakterien dreper oss?
Han forteller om en sjelden bakterie han fikk i ryggen en gang, og bioingeniørene kan på strak arm gi ham mer informasjon enn Jørgensen noen gang hadde fått på sykehuset som behandlet ham…
Ingeniører av alle slag
Fosen Mekaniske Verksteder, som ligger på andre siden av Trondheimsfjorden, håver inn den ene fete skipskontrakten etter den andre. For tiden bygger de den største og kraftigste passasjerbåten som noensinne er bygd i Norge. Det mye omtalte skipet World med luksusleiligheter er også under bygging. Dessuten står et par andre skip for tur. Ordreboka er full for en god stund fremover.
Til bedriftens mangesidige virksomhet trengs mange ingeniører av alle slag. Særlig innen fagområdene maskin/rør, innredning, utrustning, stål/skrog, nautisk, sanitær, ventilasjon, prosjektering og planlegging, elektrisk og innkjøp/logistikk, for å nevne noe.
– Vi får ikke tak i nok ingeniører, sier skipsingeniør Ivar Rostad. – Helst vil vi ha erfarne folk som kan gå rett inn i jobbene. Klarer vi ikke det, tar vi inn nyutdannede. Men ofte får vi ikke dem heller, ettersom det er et generelt underskudd på ingeniører i landet. Og verre blir det, spår han.
Henter fra utlandet
Løsningen for Fosen Mek. har vært å gå til utlandet, enten for å sette ut jobber eller for å hente arbeidskraft. Fosen Mek. har fått et internasjonalt miljø med ingeniører fra alle nordiske land, Spania og Italia.
– Det er et spennende yrke med mange utfordringer. Vi har hatt besøk av nysgjerrige ungdommer og foreldre, så det ser ut som vi har nådd målgruppa. Nå vi får vi satse på at slike markeringer har ringvirkninger, konkluderer Rostad.
