København: Fleksibel, rettferdig, kommersiell. En sterk businesspartner.
De svulstige ordene er ikke hentet fra en reklamebrosjyre til en investeringsbank, men fra en presentasjon fra Det Kongelige Norske Finansdepartement.
På en stand i det enorme Bella Center utenfor København, på Point Carbons årlige messe for klimamarkedet, står byråkrater fra Finansdepartementet på stand og skal selge inn Norge som potensiell kjøper av utslippsrettigheter i utviklingsland.
Lokker
Brosjyrer, foredrag og uformelle samtaler skal lokke utviklere av klimaprosjekter fra Asia, Afrika og Latin-Amerika til å tørre å sette i gang prosjekter som kan føre til salg av utslippsrettigheter til nettopp den norske stat.
Spesielt energiprosjekter kan gi utviklingsland, som tør å satse, klingende mynt i kassen. Da får de to produkter å selge: energi og klimakvoter.
Carbon Market Insights-konferansen er så viktig at statsminister Jens Stoltenberg prioriterte et besøk. Han mener kvotehandel i u-land ikke bare vil redusere utslippene, men også føre til utvikling og redusert fattigdom.
5,6 milliarder
- Jeg er her fordi dette er et av de viktige stedene for utviklingen av en ny, grønn, global økonomi. Mitt budskap er at politikerne mener alvor, næringslivet vil møte beinharde krav til utslippsreduksjoner. Jeg er også her for å snakke varmt om CDM. Den grønne utviklingsmekanismen gir utslippsreduksjoner, samtidig som den er helt nødvendig om fattige land noen gang skal undertegne en avtale om utslippsforpliktelser, sa Jens Stoltenberg etter debatten med danmarks klima- og energiminister onsdag.
Det er store summer fra norske skattebetalere som skal settes i omløp i klimamarkedet. Fram mot 2012 skal Finansdepartementet bruke rundt 5,6 milliarder kroner på kjøp av utslippsrettigheter fra klimaprosjekter gjennom Den grønne utviklingsmekanismen i Kyotoavtalen.
Ambisiøs kjøpsplan
Kvotene skal blant annet brukes til å overoppfylle Norges forpliktelser med ti prosent. Det tilsvarer 25 millioner tonn CO 2 i årene fram mot 2012.
For å sikre seg mot klimaprosjekter som ikke innfrir, skal Staten kjøpe utslippsrettigheter for totalt 30-35 millioner tonn CO 2. I tillegg skal kvoter for 20 millioner kroner gå til å "nulle ut" utslippene som følge av statsansattes internasjonale flyreiser.
I år er Finansdepartementets ambisiøse plan å inngå kontrakter som kan sikre utslippsrettigheter for 20 millioner tonn CO2. CDM-prosjektene, som de heter på kvotehandelens stammespråk, er bredt kritisert for at de ikke gir garanti for reelle utslippsreduksjoner. De kommer heller ikke rekendes på ei fjøl.
Kun ett prosjekt
Alle prosjektene må gjennom omfattende runder med kvalitetssikring før de til slutt må forsere nåløyet til sekretariatet i FNs Klimapanel (UNCCC). Hittil har sekretariatet bare gitt sin godkjenning til rundt 2000 CDM-prosjekter globalt. Tusenvis er under utarbeidelse og godkjenning.
Så langt har Norge bare inngått èn avtale om kjøp av kvoter fra klimaprosjekt: Vannkraftverket Dahuashui i Kina, som skal ha erstattet et kullkraftverk, skal etter planen gi Norge utslippsrettigheter for 1 million tonn CO 2. Prosjektet er ennå ikke formelt godkjent som CDM-prosjekt.
Prosjektet ble plukket ut etter en anbudsrunde, hvor bare ti anbud kom inn. Som statssekretær Geir Axselsen (Ap) i Finansdepartementet innrømte på et seminar denne uken:
- Det har vært en utfordring å få opp mange prosjekter.
Ny taktikk
Finansdepartementet har derfor valgt en ny taktikk. For å få prosjekttilbydere til å presentere sine ideer for den norske stat, reiser embedsverket nå rundt i utviklingsland og presenterer Norge som en trygg, rettferdig og sikker kjøper av utslippsrettighetene.
Hittil har de vært i Latin Amerika og Afrika. Spesielt i Afrika skal embedsverket ha vært overrasket over omfanget av aktuelle prosjekter.
- Det er registrert 6-7000 prosjekter i en database Finansdepartementet abonnerer på. Det vi har sett under våre reiser, er at det er mange flere prosjekter under utarbeidelse enn det som ligger i denne databasen, sier Sigurd Klakeg, avdelingsdirektør og ansvarlig for statens klimakjøp i Finansdepartementet.
Ingen garanti
Avtale om kjøp kan gjøres allerede på prosjektskissestadiet, med den betingelse at klimaprosjektet blir endelig godkjent som CDM-prosjekt. Hvis ikke faller avtalen bort.
Finansdepartementet har heller ingen garanti for at et prosjekt gir faktiske utslippsreduksjoner verken før eller etter Kyotoavtalens utsløp i 2012. Derfor skal de flere klimakvoter enn det som strengt tatt trengs for å oppfylle regjeringens mål om 10 prosent overoppfyllelse av Kyotoavtalen.
- Det tar tid å utvikle prosjektene. Markedet er ungt og under oppbygging. Det som preger markedet er at igangsettingen tar lengre tid enn forventet, og gir mindre utslippsreduksjoner enn forventet. Dette er vi bevisste på, og vi planlegger derfor å kjøpe rettigheter fra flere prosjekter enn vi egentlig trenger, sier Klakeg.
Les også:
- Råtne kvoteprosjekter finnes
Mener ett tonn CO2 må koste 500 kroner
Tror på globalt kvotemarked
Klimamarked for 1000 milliarder
