Behovet for nøytronkilder til moderne materialforskning øker sterkt, mener fysikerne, som har startet et grasrotopprør til støtte for prosjektet. Tilgangen på nøytroner minker og går nærmest til bunns rundt 2010.
Midt på nittitallet tok en gruppe forskere initiativet til å danne European Neutron Scattering Association (Ensa). Seniorforsker Olav Steinsvoll ved Institutt for Energiteknikk (Ife) var med på å stifte organisasjonen, som nå driver intens lobbyvirksomhet overfor sine respektive lands universiteter, forskningsråd og politikere for å bygge en felles europeisk spallasjonskilde.
Steinsvoll er skuffet over at Forskningsrådet har avslått en søknad om 250.000 kroner til utredningsarbeid for å forberede et felles nordisk initiativ.
Stedsvalg debatteres
Konstruksjonsdetaljene er fastlagt, og det er utlyst en europeisk konkurranse om lokalisering. Olav Steinsvoll er norsk representant i en styringskomite som vil legge den nye nøytronkilden til Universitetet i Lund , syd i Sverige. Dette er et fellesprosjekt hvor også danske forskningsinstitusjoner deltar.
Samtidig arbeider grupper for å få lagt nøytronkilden til Storbritannia, mens to forskjellige miljøer i Frankrike mener den bør til dem. I Tyskland er det sterke krefter som vil legge den til Jülich utenfor Bonn, hvor det er et sterkt fysikkmiljø og høy kompetanse innen kjernekraft. Andre satser på tidligere DDR, og det skal også være de som vil legge anlegget til Øst-Europa.
- Fantastiske muligheter åpner seg om vi får lagt et slikt anlegg til Øresund, rett utenfor vår egen stuedør, sier Steinsvoll.
Mangler penger
- Det er ikke Forskningsrådet imot å satse på noe slikt, men her er rett og slett ikke penger, sier direktør for området Naturvitenskap og teknologi, Ole Henrik Ellestad. Med de bunkene av søknader han har liggende, kan han med dagens økonomiske situasjon ikke forsvare å gi penger til utredning på et så tidlig stadium.
På Ife sier Steinsvoll at det muligens hadde vært lurt å trekke Universitetet i Oslo og NTNU mer med i arbeidet, selv om det er på et tidlig stadium.
Prorektor Anne-Brit Kolstø ved Universitetet i Oslo sier at dette formelt ikke er en sak for universitetet. - Det er helt klart mange grupper ved universitetet som er interessert, men da må de også sørge for at de aktuelle miljøene vet om initiativet, sier Kolstø. Selv kjente hun ikke til forsøket på å få til et felles nordisk løft før Teknisk Ukeblad ringte henne.
Danskene vil ha oss med
Den danske representanten i det konsortiet som nå er dannet for å få bygget en ny nøytronkilde i Øresundregionen, stipendiat Lise Arleth ved Risø Forskningssenter, skulle gjerne sett at Norge var sterkere med. Men også i Danmark foregår arbeidet foreløpig på et uformelt plan.
- Vi håper å få med representanter for forskningsdepartementet til et møte i Bonn i midten av mai, sier Arleth. Hun håper også å få med representanter fra den politiske ledelsen.
I Utdannings- og forskningsdepartmentet i Norge er planene kjente, men heller ikke der er det blitt en formell sak som departementet engasjerer seg i.
Avstanden til Lund er ikke større fra Oslo enn fra Stockholm, understreker Steinsvoll og professor Arne T. Skjeltorp ved Ife. - Norge, Sverige og Danmark danner sammen et triangel som vil føre til at vi står langt sterkere. Universitetet i Lund har garantert for alle utgifter knyttet til en søknad. Det er rett og slett flaut om Norge ikke deltar, hevder de to entusiastene.
Professor Skjeltorp mener at funksjonelle materialer vil bli stadig viktigere, og at tradisjonell fysikk etter hvert vil smelte sammen med kjemi og biologi.
- Innen både helsesektoren, miljø, IKT og næringsmiddelindustrien kommer dette. Vi må ned på nanonivå for å kunne forstå hva som skjer og deretter skreddersy materialer. Grensen mellom døde og levende materialer vil viskes ut. Vi må ikke la denne sjansen til å være med, gå fra oss, sier Skjeltorp.
