.jpg)
Japan har i flere år hatt uttalte ambisjoner om å kjøpe inn nye langtrekkende våpen, herunder norske Joint Strike Missile (JSM) til sine F-35-fly.
For ti måneder siden meldte Kongsberg Defence & Aerospace (KDA) at det var inngått en avtale verdt 450 millioner kroner.
Å lykkes med eksport av dette missilet er trolig helt nødvendig dersom det skal være håp for Norge om å nå målet om nasjonal verdiskapning tilsvarende det de 52 F-35A-flyene koster, det vil si over 80 milliarder kroner.
Nå kommer det flere detaljer om det som er den første eksportkontrakten for JSM:
Levering i 2021-2022
– Utviklinga er ferdigstilt og JSM-missilene er planlagt levert i mars 2022, skriver The Japan Times og henviser til kilder i det japanske forsvarsdepartementet. Senere har en talsperson fra samme departement opplyst til Janes at de første missilene forventes å mottas i april 2021.
Første gang det ble kjent at Japan ønsket å skaffe seg kryssermissiler var i desember 2017, og høsten året etter ble JSM i den årlige forsvarsmeldinga trukket fram som et viktig element i arbeidet med å forbedre japansk forsvarsevne i et stadig mer alvorlig sikkerhetspolitisk klima knyttet til naboene Russland, Kina og Nord-Korea.
Når det gjelder missilforsvar, har imidlertid Japan tidligere år skrotet en plan om å anskaffe to bakkebaserte Aegis Ashore-systemer fra Lockheed Martin som supplement til dagens sjøbaserte Aegis, og ifølge den japanske avisa har diskusjonen den siste tida dreid seg mer om evnen til å slå ut fiendens baser.
Ved siden av de norske missilene i de nyeste kampflyene er planen å kjøpe kryssermissiler av typen AGM-158 JASSM og AGM-158C LRASM fra Lockheed Martin som de skal integrere på sine F-15J.
Nytt slipp fra F-35A
JSM er det eneste kryssermissilet som kan bæres internt i våpenrommet på F-35A/C. Det kan brukes både mot sjø- og bakkemål og er i likhet med flyet konstruert for å være vanskelig å oppdage.
Japan blir den største F-35-brukeren utenfor USA og kommer etter hvert til å ha totalt 147 fly fordelt på 105 F-35A og 42 F-35B. De sistnevnte skal stasjoneres på multirollejagerne «Izumu» og «Kaga», de største fartøyene i Japans såkalte selvforsvarsstyrker.
For Norges del er integrasjon av missilene på F-35A-flyene planlagt gjennomført i perioden 2022-2024, slik at Luftforsvaret oppnår såkalt full operativ evne (FOC) i 2025. Første operative evne (IOC) ble erklært i november i fjor.
Ifølge KDAs amerikanske partner Raytheon skal det nå i 2020 gjennomføres et nytt slipp av et skarpt missil fra et F-35A – en test som skal bygge videre på den avsluttende og vellykkede kvalifiseringstesten i mars 2018.
Siden den gang er de blant annet blitt ferdige med såkalte «fit checks» inne i våpenrommet på F-35A og hangarskipversjonen F-35C, samt på alle eksterne våpenoppheng på de samme flytypene samt US Navys F/A-18E/F.
Japan ble altså kunde nummer to etter Norge. I tillegg er Australia en høyst realistisk kommende bruker, ettersom de har vært med på å finansiere utviklinga, samt USA som er i ferd med å bli en storbruker av forgjengermissilet NSM.
Et godt F-35-år for norsk industri
Etter flere år med motvind, har det i 2019 og 2020 løsnet skikkelig for norsk industri i konkurransen om å vinne kontrakter til produksjon av jagerflyet F-35.
I starten av juli opplyste forsvarsminister Frank Bakke-Jensen til Teknisk Ukeblad at Norges deltakelse som partner i utvikling og videreutvikling i F-35-programmet har generert produksjonskontrakter til i overkant av 7,5 milliarder kroner hos norsk industri.
Det betyr at de norske bedriftene på litt over et år har nær doblet den totale verdien på F-35-arbeid. Da Teknisk Ukeblad summerte opp i februar i fjor, hadde norsk industri kapret kontrakter verdt ganske nøyaktig fire milliarder kroner til deleproduksjon til fly og motor.
At det er mer F-35-arbeid å fordele nå enn før, henger sammen med økt volum. Produksjonstakten på Lockheed Martin-fabrikken har økt i fire år nå, etterfulgt av koronarelatert nedgang nå i sommer.
Kontraktene for produksjonsserie 12-14, som ble inngått mellom det flernasjonale programkontoret JPO og Lockheed Martin i fjor høst, gjaldt for 478 fly og totalt var kontraktverdien på flyene fra LM og motorer fra Pratt&Whitney på 34 milliarder dollar.
Stordelen av verdiøkningen som nå kan bokføres gjelder leveranser Kongsberg Defence & Aerospace (KDA) har innen disse produksjonsseriene som vil pågå ut 2022. Kitron vant også nylig en kontrakt for de samme flyene. Andre norske selskaper med F-35-produksjonskontrakter er AIM (nå Kams), Techni, T&G elektro, Berget, Jotne og GKN Aerospace Norway.
60 år etter Pingvin-raketten: Indisk-amerikansk helikopteravtale kan være gull verdt for Kongsberg
