Elleve år etter at det første ferdige F-35-kampflyet ble rullet ut av fabrikken i Fort Worth, Texas, er det første F-35A «Made in Japan» klart.
Kampflyet ble rullet ut av fabrikken i Nagoya mandag. Dermed er det nå tre fabrikker i verden som lager F-35.
Femte F-35 for Japan
Mens Japans fire første F-35A ble produsert i USA, er det femte flyet laget av Mitsubishi Heavy Industries (MHI) som har en nybygd såkalt FACO («Final Assembly and Check Out»). Alle seksjonene og motoren kommer ferdig produsert til Nagoya.
Lockheed Martin er nøye med å understreke at Mitsubishi-fabrikken bygger flyene med teknisk støtte fra Lockheed Martin-ansatte og under tilsyn av amerikanske myndigheter.
Det er ikke den samme ordlyden som brukes om den tredje fabrikken som ligger nord i partnerlandet Italia. Cameri-anlegget vest for Milano eies av den italienske staten og drives av Leonardo i samarbeid med Lockheed Martin. Her bygges det nå både F-35A og STOVL-varianten F-35B.
Også Norge har nå mottatt fem F-35A. Det femte flyet ble overtatt på flybasen Luke i Arizona 25. mai og skal brukes til trening. De første tre av inntil 52 bestilte fly kommer til Ørland i november i år.
Med disse flyene er over 220 operative F-35 bygget og flåten har nå til sammen akkumulert over 95.000 flytimer. De norske flyene står for cirka tusen av disse flytimene.
- Tar vanligvis seks til åtte år: Boeing og Saab brukte kun tre år på å designe, bygge og få dette flyet i lufta
Få nye norske avtaler
Japan vedtok å anskaffe samme kampfly som Norge for fem og et halvt år siden, og bestilte 42 eksemplarer. Japan skal altså bygge de siste 38 flyene selv. I tillegg er MHI valgt som såkalt «Maintenance Repair Overhaul & Upgrade»-anlegg (MROU) for regionen North Asia-Pacific.
For F-35 gjelder det såkalte «Best value»-prinsippet, i motsetning til tradisjonelt gjenkjøp. Det vil si at norsk industri må konkurrere seg til oppdragene på lik linje med industri i de andre partnerlandene.
Hittil har ikke norske selskaper klart å vinne noen vedlikeholdskontrakter, og når det gjelder produksjonskontrakter, har det skjedd lite siden 2010.
Imidlertid er det ikke helt presist å sammenligne Norge og Japan på denne måten: For det første kjøper Japan F-35 som ekstern kunde (FMS), og japansk industri kan derfor ikke kjempe om kontrakter på samme måte som norsk industri.
Det norske kampflyprogrammet har tidligere overfor Teknisk Ukeblad pekt på at Japan i tillegg betaler mer enn Norge for flyene og dessuten selv har måttet bære kostnaden for sluttmonteringsfabrikken. Derfor er det mulig å hevde at den japanske regjeringen forsøker å veie opp for at deres industri har dårligere vilkår enn F-35-partnerlandene ved å investere i FACO-en.
- Fra fabrikken i Sibir: Her flyr den nye konkurrenten til Boeing og Airbus for første gang
Under fem prosent
Bedre vilkår eller ei, det endrer ikke det faktum at norske produksjonskontrakter er verdt under fem prosent av F-35-anskaffelseskostnaden, beregnet til 71,5 milliarder kroner.
På dette området er det Kongsberg-missilet JSM og 25-millimeterammunisjonen Apex fra Nammo bransjen venter og håper på.
«Best value-prinsippet» gjelder ikke bare produksjon, men også vedlikehold. F-35 skal vedlikeholdes på en annen måte enn det dagens F-16 gjør: Selve flyet skal sjelden bort fra basen for vedlikehold. I stedet for er det komponentene som skal sendes til et sentralt verksted.
Det bygges opp en felles vedlikeholdsstruktur slik at hvert enkelt brukerland skal slippe å skaffe all den kostbare infrastrukturen og kompetansen som kreves for å vedlikeholde og oppgradere et femtegenerasjons kampfly som F-35.
Men da F-35s flernasjonale programkontor (JPO) i november offentliggjorde første runde med kontraktstildelinger, var det uten en eneste jobb til norske bedrifter.
Vedlikeholdskontraktene for de 65 første av til sammen 774 enkeltkomponenter ble i stedet fordelt mellom industri i Storbritannia, Nederland og Australia.
- Nå vil også Nederland ha den: Denne bryteren finnes kun i norske F-35-fly
F-35-prioritering
Ingen kan ta fra Mitsubishi at de har en lang cv som militærflybyggere: Det første kampflyet, 1MF, fløy første gang i 1921. Selskapet sto også bak et av Andre verdenskrigs mest kjente jagerfly, A6M (Zero).
Mitsubishi konstruerte og bygde selv kampflyet F-1 på 1970-tallet. Senere har MHI bygget amerikanskdesignede fly som F-2 (basert på F-16), F-15J og H-60 (basert på Seahawk/Blackhawk). Med unntak av F-15 er alt dette også Lockheed Martin-produkter i dag.
Sivile fly har det vært mindre av i Japan. Unntakene er turbopropflyet YS-11 og Mitsubishi Regional Jet (MRJ).
YS-11 ble produsert i 182 eksemplarer i perioden 1962-1974 av Nihon Aircraft Manufacturing Corporation (NAMC) – et industrielt samarbeid der Mitsubishi, Kawasaki og Fuji leverte de største bidragene.
MRJ fløy første gang 11. november 2015 og er en 70-90-seter med nye girede turboviftemotorer fra Pratt & Whitney under vingene, PW1200G, som for øvrig mottok amerikansk FAA-sertifisering 31. mai.
Dette har etter hvert blitt et skandaleprosjekt som har gått på æren løs. Mens planen ved lanseringen for ti år siden var å levere de første flyene i 2013, er målet nå å lykkes med dette i 2020.
En norsk ekspert har overfor Teknisk Ukeblad tidligere spekulert i om nettopp MHIs satsing på F-35-fabrikken kan ha bidratt til forsinkelsen, som følge av omprioritering av ressursene, samt at markedet for denne typen passasjerfly ikke er så bra nå som ved programstart.
