– Hovedproblemet med studentene...
Gunnar Bovim trekker pusten. Det har gått i ett for den påtroppende NTNU-rektoren denne våren. Offisielt setter han seg ikke i sjefsstolen på Gløshaugen før 1. august.
Men allerede har han besøkt de 51 instituttene han skal lede, han har reist til Brussel og Canada, hatt møter med departementer og forskningsinstitusjoner og ansatt tre prorektorer, sju dekaner og en direktør.
Nye satsinger
Dagen før intervjuet vedtok styret i NTNU fire tematiske satsingsområder: Energi. Marin og maritim forskning. Helse, velferd og teknologi. Og til sist: Bærekraftig utvikling.
Men hvordan skal han få studentene til å prioritere dette fremfor festing og studentfestivalen Uka?
– Det er ikke et hovedproblem at studentene fester for mye. Det er et problem at vi ikke alltid klarer å opprettholde idealismen i unge mennesker som kommer til oss, sier Bovim.
Han har effektivt kortklippet hår og korrekt blått NTNU-slips. Ved siden av ham ligger Ipaden i et svart skinnetui, der har han møtedokumentene klare til dagens møte med Forskningsrådet.
Dette er mannen som skal lede Trondheims stolthet og Norges fremste teknologiske universitet, med 23.000 studenter.
Men en skarre-r røper at han er fra Bergen, og dessuten: Han har ingen teknisk utdannelse.
Den tidligere sjefen for helseforetaket Helse Midt-Norge er utdannet nevrolog, med en doktorgrad i hodepine.
Les også: Han tok to bachelorgrader og en kandidatgrad på tre år
Samfunnsoppdrag
– Du er den første rektoren uten teknisk utdannelse fra Gløshaugen. Hvorfor er du den rette til å lede NTNU?
– Det vet jeg ikke, men jeg vet hvorfor jeg har lyst til å gjøre det: NTNU er en helt sentral premissleverandør i utviklingen av samfunnet. Teknologifagene er sentrale for NTNU, men jeg er glad for at vi favner mer. Utviklingen av teknologi må skje på en måte som gagner samfunnet, og vi trenger humanistiske perspektiver.
– Er det et problem at du ikke har teknisk bakgrunn?
– Jeg skal lede en virksomhet med fantastisk mye kompetanse, særlig innenfor naturvitenskap og teknologi. Rollen min er å være dirigent, sørge for at orkesteret lyder fint. Det betyr ikke at jeg skal spille alle instrumentene, sier Bovim.
Han ble fort favoritt til å ta over for avtroppende sjef Torbjørn Digernes. Kilder omtaler ham som «et friskt pust» og «handlekraftig».
For Bovim handler rektorjobben om samfunnsoppdraget. Om å leve opp til NTNUs visjon «Kunnskap for en bedre verden».
– Verden står overfor en stor klimautfordring. Energi er et kjempesentralt spørsmål, og NTNU er definitivt en av de store premissleverandørene i verden på energiforskning. Da må se om vi kan komme opp med noe helt nytt.
– Du vil at studentene skal være med og redde klimaet?
– Absolutt. Vi skal bidra til en bedre verden, vi må spørre oss om det vi gjør bringer verden fremover.
– Fortsatt er en del teknologer skeptiske til menneskeskapte klimaendringer?
– Jeg har ikke personlig kompetanse på det. Men jeg mener at fornybar energi uansett er bedre og mer fornuftig å bruke enn fossilt brennstoff. Og den vitenskapelige diskusjonen rundt dette skal NTNU være med på, sier Bovim.
Les også: – Ny lov vil rasere ingeniørutdanningen
«Råpinlig»
I februar kom sjokkrapporten fra Nokut, Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen.
Den slo fast at NTNU mangler systematiske ordninger for å sikre kvaliteten. Altfor mye var overlatt til den enkelte elev og lærer, ifølge Adresseavisen.
Blir problemene ikke utbedret, kan NTNU miste retten til å opprette nye studier. Det er «råpinlig og en skikkelig øyeåpner», ifølge Bovim.
– Nokut er ikke et mål i seg selv. De ser om vi har minstemålet på plass. Vi må ha mye høyere mål enn det, sier Bovim.
Han vil se på hvordan utdanningen kan forbedres.
– Jeg er redd for at vi er så store at vi oppfatter oss selv som suverene. Hvis du ser på sivilingeniørstudiet, som er det store flaggskipet på NTNU, er jeg redd for at vi kan bli dekadente.
– Ja?
– Ja, at vi skal tenke at alt er så suverent, fordi bare de beste studentene søker her. Så snur vi bunken i år også. Jeg er redd vi ikke fornyer suksessene våre, sier Bovim.
Mer evaluering
Han ønsker at arbeidsgivere skal delta mer aktivt i utformingen av studiet og vil legge mer vekt på studentevalueringer.
Til høsten kan han få studentevalueringene ved kjøkkenbordet. Den mellomste datteren hans går allerede på medisinstudiet ved NTNU, mens både den yngste datteren og den eldste sønnen har søkt på sivilingeniørstudiet.
– Hvordan vil det påvirke deg som rektor?
– Jeg skal ikke si at jeg ikke vil bli påvirket av ungene mine, men de skal ikke være den viktigste informasjonskilden.
– Hvordan har du rådet barna dine om utdanning?
– Jeg har rådet dem tydelig til å ta en god utdannelse. Jeg håper at jeg ikke har påvirket dem så mye i hvilken retning, men det tror jeg ikke, for jeg har tre flotte unger som gjør veldig selvstendige valg.
Les også: Disse kvalitetene leter hodejegerne etter
Målrettet
Selv studerte Bovim, som er sønn av tannleger, medisin i hjembyen Bergen.
Han har hatt flere lederjobber der det har blåst friskt: Da han var direktør ved St. Olavs sykehus i Trondheim, gjennomførte han omfattende nedbemanninger og store økonomiske kutt.
Senere, som sjef for Helse Midt-Norge, gjennomførte han en svært omstridt sammenslåing av Helse Nordmøre og Romsdal og Helse Sunnmøre.
– Hvordan hjelper disse erfaringene deg som NTNU-rektor?
– Først og fremst har jeg skjønt at jeg må definere en retning for institusjonen, jeg har jobbet mye med den overordnede strategiplanen.
– Du ble professor allerede da du var 34 år, du er også målrettet rent personlig?
– Ja. Jeg vil at man skal bestemme hvor man vil. Og når vi tar alle de små skrittene hver dag, må vi prøve ut om det bringer oss i den retningen, sier Bovim.
Kaffebarer og kultur
Ifølge kolleger er Bovim flink til å skjære gjennom. Det kan komme godt med i den såkalte «lokaliseringsdebatten» på NTNU, der kampen har rast de siste ti årene: Skal de to campusene på universitetet samlokaliseres, og i tilfelle hvor?
Blir det på ærverdige og sentrumsnære Gløshaugen, hvor realfagsstudentene holder til, eller på naturskjønne Dragvold, der humaniorastudentene holder til?
Nå utreder Kunnskapsdepartementet saken.
– Jeg har ikke tatt stilling til hvordan vi bør lokaliseres, det viktigste er å skape et universitet der de beste studentene kommer. De tiltrekkes av et godt studiemiljø og en god campus, der lyset ikke slukkes klokken fem. Den må ha studentboliger, slentreområder, kaffebarer og kulturvirksomhet, sier Bovim.
Les også: Vil ha NTNU til Bergen
Flere ingeniører
En annen utfordring er ingeniørmangelen: Ifølge SSB mangler Norge rundt 16.000 ingeniører. NTNUs prodekan Johan Hustad sa ifjor at universitetet kan levere 300 flere sivilingeniører årlig, ifølge Studentavisa.
– Vil du sørge for det?
– Det vet jeg ikke ennå. Generelt er det viktig for NTNU å bidra til at landet får den teknologiske kompetansen det trenger.
– Hva er viktigst for NTNU, utdanningen eller forskningen?
– Det henger veldig tett sammen. Hvis du ikke er god på ene, er du ikke god på det andre.
– Hva vil du gjøre for at forskningen skal hevde seg enda mer internasjonalt?
– Vi må ha mye mer EU-prosjekter og EU-midler. Ikke bare fordi vi trenger pengene, men fordi da har vi masse internasjonalt samarbeid og vet at vi er i fronten internasjonalt. Målet vårt er kunnskap for en bedre verden, ikke et bedre Midt-Norge. Der synes jeg en del av miljøene våre tenderer til å være for lite ambisiøse, sier Bovim.
Selv tenderer han til å være lite ambisiøs på et annet plan.
– Du er ikke blant topplederne som går Birken?
– Nei, jeg er intenst doven. Jeg prøver å trene litt. Det er fordi jeg samlet sett har det bedre i de periodene jeg sliter meg til å gjøre det. Men jeg synes det er pyton.
Ringer en venn
Som avkobling er han helst på en av hyttene sine i Nevlunghavn eller Oppdal, eller løser sudoku. Men dukker det opp noe teknisk, ringer han en venn.
– Hvor teknisk anlagt er du egentlig?
– Jeg har en nær venn som er sivilingeniør, han må hjelpe meg mye. Han vil nok kunne fortelle deg det at jeg er ganske håpløs.
– Likevel blir du sjef for NTNU?
– Ja, der kommer jeg jo i nærheten av all teknisk ekspertise. Jeg har stor respekt for kompetansen der. Men av og til tenker jeg at vi kunne skru ambisjonene enda litt høyere, vi har så mange muligheter, vi må bruke kraften til å tenke langsiktig, sier Bovim.
– Jeg vil gjøre alt jeg kan for at vi bidrar.
Les også:
På denne ungdomsskolen er all undervisning rettet mot teknologi
