Dårlig vær ble til å leve med, bare det ble varslet av Siri Kalvig. For hun strålte alltid som ei sol bakom skyene. Og hun meldte da oftere «møje godt vér» enn trauste Kristen Gislefoss.
Alvorlig
Så fremstod en alvorligere Siri med pekefingeren og advarte mot klimatrusselen. Bok og foredragsturné vekket mange, for siddisjenta kan sitt fag. Hun etablerte værselskapet Storm og ble etterspurt som styremedlem.
Men ikke før var hun borte fra skjermen og scenen, før hun dukker opp i stiletthæler og gallakjole. Den politisk korrekte damen fra Stavanger feier over parketten i TV2s «Skal vi danse», det glatte kjendisprogrammet som ikke provoserer eller opplyser ei sjel.
Høyhælt
Inntil videre tar hun barbeint imot Teknisk Ukeblad i Storms lokaler i Stavanger. Labradoren Pia venter på luftetur, ingen bønn selv om regnet høljer ned og det blåser fra alle kanter samtidig – «if you don´t like the weather, wait five minutes», humrer siddisene.
– Vil du virkelig svinse bort all faglig autoritet med luftige sambasteg?
– Er det ikke fantastisk å få danse i arbeidstida? Jo, jeg har gått noen runder både med meg sjøl, mine nærmeste, kolleger og styret i Storm om dette. Ikke alle synes dette er en god idé. Men jeg håper at det jeg står for har et så solid fundament at det tåler litt show og moro i en kort periode, sier Siri Kalvig.
For hun akter fortsatt å stå på barrikadene for sine fanesaker. Ved siden av klimasaken og sitt hjertebarn, selskapet Storm Weather Center, ivrer hun for å få flere ungdommer, særlig jenter, til å velge realfag.
– Verden trenger ny teknologi for å utvikle mer fornybar energi. Vi kan ikke fortsette som nå, forbruket kveler kloden. Derfor må dagens unge få øynene opp for realfagene. Mange fnyser det bort, det er ikke kult, det er vanskelig og kjedelig, et typisk guttefag! Hopp i det jenter, dere skulle bare visst hvor spennende det er, og hvor mange viktige oppgaver som ligger og venter der, anbefaler Kalvig.
Vil nå nye grupper
Når hun danser lett på tå med sin profesjonelle partner, har hun kanskje også en ørliten baktanke i hodet. Kan glamourprogrammet ufarliggjøre hennes profesjon litt? Kanskje noen unge jenter skjønner at jøss, det går an å ha det gøy selv om man velger realfagutdanning? Det er et stykke fra Siri Kalvig til Knut Jørgen Røed Ødegård, realfagene må ha takhøyde.
– Jeg vil jo bruke min offentlige stemme til noe fornuftig. Personlig har jeg ikke noe behov for å være kjendis. Programmet har en ung seerskare, jeg håper å nå grupper som ikke husker meg fra TV2s værkart eller som foredragsholder og forretningskvinne. Men først og fremst elsker jeg å danse og vil lære mer. Mitt hjerte banker for dansen. Mamma har fortalt at jeg knapt kunne stå stille som liten, forteller Siri.
Dessuten danser hun ikke for evigheten. Kanskje dømmer dommerne henne ut etter et par famlende opptredener, i verste eller beste fall skal hun more landsmenn fra dansegulvet helt fram til 21. november.
– Så blir du klimaaktivist igjen, er det menneskenes prioriteringer og evne til å handle eller ny teknologi som vil redde verden?
– Jeg er grunnleggende teknologioptimist. Problemet er at når det gjelder klima, har vi så lang responstid. Det vi gjør i dag, vil først de neste generasjoner få glede av. Vi må legge om livsstilen, vi må få til CO 2-fangst, det må bli dyrere å forurense. Folk og samfunn er fanget i en vekstøkonomi. Jeg sitter sjøl i en del styrer. Dilemmaet er selvsagt at hvis du ikke vokser, er du en taper. Ingen vil være det.
– Protestere for all verden, men bli med på ferden...?
– Mennesker er slik skrudd sammen at vi ønsker på utnytte vårt potensial. Ikke nødvendigvis for å karre til oss mest penger. Men vi vil skape noe, vokse og sette spor. Kanskje kan vi utvikle en økonomisk tankegang der også andre verdier enn de rent materielle verdsettes. Natur og sosiale kvaliteter er jo så viktig, men har liksom ingen prislapp.
.png){kind=logo}
– Et par milliarder mennesker i Asia jager nå etter vår velstand, energi er nøkkelen til utvikling, har vi en rett til å nekte dem et bedre liv? Det åpnes kullkraftverk fortere enn Bellona klarer å pøse ut avskyresolusjoner, oppgaven er formidabel?
– Håpet er at noen samfunn kan hoppe over den fossile tidsalder. Hvis alle skal spise det samme som amerikanerne, går det ad dundas. Hvis alle har en diett som i India, er utsiktene langt lysere. I mørke stunder er jeg skremt og redd, men vi kan ikke gi opp, og jeg vil være optimist.
– Du deltok nylig på den høyteknologisk oljemessen, ONS i Stavanger, tar den rike oljenæringen nok ansvar?
– Uten at jeg er voldsomt imponert, vil jeg nok si at det går rett vei. Selskapene profilerer seg mer og mer som energiselskaper. Har gjelder gode gamle markedsprinsipper, det finnes et kommersielt marked for ny teknologi. Igjen, vi trenger de kloke hodene som kan bringe verden fremover, flere realfagstudenter! Selskapene må også ta hensyn til strømninger i opinionen. Forbrukermakten er stor, både via pengeseddelen og stemmeseddelen, sier Kalvig.
Høyhastighetstog
I fjor reiste hun land og strand rundt med et klimaforedrag. Der erkjente hun åpent og litt skamfull at hun bidrar til utslipp av 15 tonn CO 2 hvert år. En innbygger i Bangladesh lever så sparsommelig at utslippene ikke blir på mer enn 0,5 tonn.
– Det er ille, og jeg har forsøkt å redusere utslippene noe. Det meste kommer av mine flyreiser. Reising er nødvendig, jeg vil jo ikke droppe det. Vi har elbil og hybridbil, jeg sykler eller går til jobben. Det handler også litt om alternativer. Min dansepartner bor i Drammen, det er omtrent umulig å få plass på dagtog eller nattog til Stavanger. Hvis det skulle dukke opp et sete eller ei seng, er prisen skyhøy. Det er for dårlig. Vi må få høyhastighetstog mellom de store byene, sier Siri Kalvig.
Les også: Ny rapport: Hurtigtog utkonkurrerer fly
For mange vil hun fortsatt være Vær-Siri, kjent fra TV2 og VGs sisteside. Det er noen kvinner og menn som har en slik personlighet at vi blir på fornavn med dem .- Gro, Carl, Siv, Siri, Jens...
– Har kjendisrollen gjort det lettere å oppnå suksess som forretningskvinne?
– Storm, selskapet vårt, har nå 50 ansatte og er en kunnskapsbedrift med høy kompetanse. Vi må levere gode produkter, ellers overlever vi ikke. Storm skal forutse kreftene i himmel og hav, de er både livgivende og ødeleggende. Vindkraftprodusenter får data fra oss, de må ha troverdige vindprognoser for flere dager fremover. Markedet vil vite hvor mye energi de kan produsere. Vi leverer værdata til oljebransjen, energiselskaper, rederier og mange andre. Det føles nyttig, for det er viktig både for liv og materielle verdier. Vi vet hele tida hvor forskningsfronten er, og er verdensledende på modellering.
– Men dere ble tatt på senga av NRK og Meteorologisk institutt, som gjør suksess med yr.no?
– Både og, yr.no er knallbra. Vi kunne også ha satser på noe tilsvarende. Men vi er allerede store på et annet marked. De aller fleste nyhetssider kjøper værdata fra oss, vi kunne ikke ødelegge for vår egen kundegruppe ved å lage en konkurrerende værportal. De har brukt veldig mye penger på å bygge opp yr.no. Pengene bidrar alle med, via skatt og lisensavgift. Det er greit at de lager en værtjeneste for mannen i gata av offentlige midler. Men i det profesjonelle markedet finnes det en vilje til å betale. Nå ser vi at golfklubber, entreprenører og andre forsvinner til gratisleverandøren. Hvorfor skal offentlige midler subsidiere en tjeneste som det finnes et kommersielt marked for? Vi får ikke ei skattekrone fra noen, og måtte selvsagt ha reklamefinansiert en så omfattende værservice. Dette er konkurransevridning og misbruk av en markedsposisjon, og noe vi diskuterer med departementet, sier Siri Kalvig.
– Vær er mer aktuelt enn noen gang, ser det ut til. Er det ikke paradoksalt at vi bruker så mye tid på noe som vi ikke kan gjøre noe med?
– Nei, det er ikke bare nordmenn som er opptatt av været. Været påvirker hvordan vi lever, det påvirker næringer, samferdsel, samfunnsutbygging – alt. Den globale oppvarmingen fører til enda større variasjoner og mer ekstreme forhold, det blir enda mer behov for å varsle presist og kunne gi måneds- og sesongvarsler. Ny teknologi gjør at meldingene blir mer og mer treffsikre. Vi kan bli bedre, men aldri feilfrie. Det er kaos i atmosfære og i havet. Vi prøver å varsle værsystemene, men vi kan aldri forutsi eksakt når det skal regne og hvor monsterbølger oppstår, sier Siri Kalvig.
