Nå er det klart at Equinor får penger av staten til å bygge ut 11 flytende havvindturbiner på norsk sokkel. Enova bevilger 2,3 milliarder kroner til prosjektet. Hywind Tampen er teknologisk nybrottsarbeid, og dersom Equinor bestemmer seg for å realisere prosjektet, vil det bli verdens største, flytende havvindpark.
Det kan være Norges sjanse til å bli verdensledene på flytende havvind, og for norske leverandører å ta en posisjon i et nytt marked.
Ivar Slengesol i Eksportkreditt Norge mener at med unntak av selve turbinene, kan norske leverandører konkurrere om de aller fleste kontraktene i milliardprosjektet.
Viser til erfaringer fra bunnfast havvind
I en pressekonferanse torsdag offentliggjorde Enova nyheten om pengestøtte til Equinors Hywind Tampen-prosjekt. Selskapet hadde søkt om hele 2,5 milliarder kroner, og fikk altså nesten hele beløpet de søkte om.
Hvis støtten fra Enova er tilstrekkelig til at Equinor går videre med prosjektet, det skal tas en investeringsbeslutning i høst, er dette en enorm sjanse for de leverandørene som blir valgt ut til å ta en posisjon på flytende havvind, et helt nytt marked.
Slengesol påpeker at empirien fra utviklingen av bunnfast havvind viser at de som er med fra starten får en sterk posisjon.
– Vi ser at de som var tidlig inne i dette markedet og som fulgte med fra begynnelsen er de som dominerer i dag. Nå er det en industri som er i ferd med å bli kommersiell på egen hånd, uten å trenge subsidier. Det viser at det er viktig å komme seg tidlig inn på markedet, understreker han.
– En kontrakt i dette prosjektet vil gi leverandører et forsprang. Det er viktige referanser og erfaringer, legger han til.
Hydrogen-prosjekter: – I dag er verken tilbud eller marked på plass
Norske leverandører godt posisjonert
Og Slengesol mener at norske leverandører har gode sjanser. Han viser til Equinors Hywind-prosjekt i Skottland, som er det eneste prosjektet med flytende havvind per i dag, hvor norske leverandører sto for 30 prosent av kontraktene som ble tildelt.
– Det viser at det er mange norske som er godt posisjonert. Vi har mye erfaring fra olje og gass-industrien som er overførbar til dette markedet, og jeg tror norske leverandører er i stand til å vinne mange av kontraktene, sier han.
Turbinene er unntaket, men ellers ramser han opp muligheter innen alt fra understellet, kabler, sammenstilling og installasjon, og mindre kontrakter som leverandører og underleverandører nedover i verdikjeden. Han tror dessuten oljeserviceselskaper som Aker Solutions og Kværner vil kunne være aktuelle for større kontrakter, etter å ha jobbet med å posisjonere seg for offshore vind.
Fra før er det kjent at Equinor har valgt Gulen Industrihamn i Sogn og Fjordane som sted for sammenstilling av de flytende vindturbinene til Hywind Tampen. Møllene skal monteres på land, før de taues ut til Nordsjøen.
– Det er mange hundre kontrakter nedover i verdikjeden i et prosjekt som dette. Jeg tror vi kan forvente at det blir en stor andel norske leverandører her, når det nå forhåpentligvis skal bygges flytende havvind i Norge.
– Kjempemulighet
Sjefsforsker i Sintef, John Olav Giæver Tande, mener Hywind Tampen kan være startskuddet for en satsing på havvind i Norge.
– Dette er en kjempemulighet. Nå er det viktig at vi får utnyttet dette prosjektet til å forsterke norsk leverandørindustrii. Vi må danne et økosystem for utvikling, forskning og innovasjon rundt prosjektet, slik at vi kan skape en eksportindustri og arbeidsplasser, sier han til Teknisk Ukeblad.
Også han tror norske leverandører ligger godt an til å kunne få kontrakter på Hywind Tampen, og viser i likhet til Slengesol til det skotske Hywind-prosjektet.
– Dette var et prosjekt som ble bygget i Skottland, hvor det var stort press for å bruke lokale leverandører. Turbinene, som er en stor del av prosjektet var heller ikke norske. Likevel klarte norske leverandører å få 30 prosent av kontraktene. Det viser jo at vi er i en sterk posisjon på havvind, og når vi nå forhåpentligvis får bygget et prosjekt i Norge, så tror jeg vi får en enda større andel norske leverandører på Tampen, poengterer han.
Står bak første norske havvindutbygging: Tror ny teknologi vil sikre lønnsom havvind i Norge
Får en fordel
Tande mener det er klart at leverandørene som blir valgt av Equinor får en fordel. De får mulighetene til å demonstrere teknologien sin og de evnene de har i flytende havvind-markedet.
– Dette blir trolig den andre flytende havvindparken som bygges. Det blir den største. Den blir den første som knyttes til et olje og gass-felt. Norske leverandører som er med her får vist seg frem og blir attraktive i et internasjonalt marked, sier sjefsforskeren.
Samtidig understreker han at det er viktig med fortsatt aktivitet rundt kunnskapsbygging.
– Mange av de fortrinnene Norge har er kunnskapsbaserte. Vi må satse på utdanning, forskning og innovasjon knyttet til flytende havvind, samtidig som vi satser på selve utbyggingen.
– En god begynnelse
Harald Solberg, administrerende direktør i Rederiforbundet, har tidligere uttalt at han mener Norge bør satse stort på flytende vindturbiner, og at vi ikke har tid til å vente på at det blir lønnsomt. Han sier til Teknisk Ukeblad at han støtter en tildeling fra Enova og heier på realisering av prosjektet.
– Dette er kjempeviktig, om støtten er dekkende for at Equinor kan gå i gang med Hywind Tampen, så er dette en gledens dag. Dette kan bli det første flytende havvind-prosjektet i større skala på norsk sokkel. Det er et viktig utgangspunkt for å kunne bygge et hjemmemarked i Norge, sier han.
Samtidig understreker han at dette er en start, et utgangspunkt.
– Det er en god begynnelse, men vi snakker definitvt om en begynnelse. Vi må utvikle løsninger som kan skaleres opp stort, slik at vi får kostnadene ned, og i det arbeidet må vi starte et sted. Så dette blir et spennende prosjekt, poengterer Solberg.
– Så må norske redierier og andre leverandører konkurrere om kontraktene. Men jeg har stor tro på at norske virksomheter er konkurransedyktige i dette markedet, legger han til.
Equinor har ikke lenger tro på løsningen: Flytende havvind skal forsyne britisk gassfelt med strøm
