– For noen år siden var det min tunge plikt som industriminister å gjennomføre vedtak som gjorde at virksomheten på Hanøytangen stort sett ble nedlagt. At Norge valgte stål fremfor betong ved flere oljeprosjekter var ille for Askøy, og det er derfor svært gledelig å kunne slå fast at det nå ser langt lysere ut.
Dette sa en optimistisk statsminister under åpningen av den nye industriparken.
Håp om stabil fremtid
Etter tredve års usikkerhet kan det nå se ut som om det store industriområdet får en stabil fremtid.
– Det kommet inn mange interessenter som utfyller hverandre, mens på nittitallet var Hanøytangen dominert av én virksomhet. Så dette har jeg tro på, sa Stoltenberg. Han benyttet anledningen til en voldsom ros av det hordalandske maritime teknologimiljøet.
– Olje, shipping, fiskeri og oppdrettsrelatert virksomhet er noe vi skal være stolte over! Vår teknologi vekker oppsikt verden over, sa statsministeren.
Valgkamptrøst
Også Ap-ordfører Kari Mangers innsats for at kommunen i vinter overtok eneansvaret for utviklingen på Hanøytangen ble trukket frem. Det var Askøy Kommune som i april solgte AS Hanøytangen til de nye interessentene.
Det nye eierseskapet består av investorer med interesser innen shipping, olje, fiskeri, fiskeoppdrett, verksteds- og verftsindustri, og skal sørge for at det igjen blir hektisk virksomhet på det 760 mål store området som omgir en av verdens største tørrdokker. Kommunen drømmer om flere tusen nye jobber.
Vekstsenter
Magnus Stangeland leder den største kjøpergruppen i «nye» AS Hanøytangen AS, Hilmar Eiendom. Han slår fast at dette kan bli et vekstsenter av de store - bare deler av infrastrukturen blir forbedret.
- Maritim Group fortsetter sin overhalingsvirksomhet av rigger, og snart skal også NCC og samarbeidspartnere fra DOF og Sjøtroll etablere produksjon av flytende, marine oppdrettsanlegg i lettebetong, sier Stangeland.
Et annet selskap som starter arbeidet på Hanøytangen er Fana Stein og Gjenvinning. I samarbeid med Hellik Teigen etablerer miljøbedriften et stort anlegg for mottak av skrapmetall.
På sikt er det nordsjømarkedet selskapet er interessert i. Grove anslag går ut på at det de nærmeste årene vil komme offshoreopphuggingsoppdrag av en verdi på nærmere 20 milliarder kroner.
Både miljømessig og størrelsesmessig egner dokken på Hanøytangen seg godt til å ta inn installasjoner for hogging.
300 meter tørrdokk
Også verftskonsernet Mjellem og Karlsen kan være på plass om få år. Fregattbyggeren ønsker å flytte virksomheten ut av Bergen, og håper at Hanøytangen i fremtiden skal bli både marineverft og et senter for bygging og utvikling av ulike former for spesialskip.
I den sammenheng kan også Knudsen PNGs revolusjonerende planer for nye gasstranportskip trekkes inn. Vedlikehold og dokksetting av skipene kan bli en oppgave for verftet.
Da må tørrdokken utvides til 300 meters lengde, og i den optimistiske stemningen som preget fredagens begivenhet på Hanøytangen ble akkurat dét sett på som et meget sannsynlig prosjekt i nær fremtid.
