- Nå kan vi ta helg med god samvittighet, sa Hjalmar Johansen.
- Jeg vet ikke om vi skal skryte på oss plettfri samvittighet, men vi fremstår ihvertfall i bedre lys enn på lenge, sa jeg og blafret med den blekgule næringslivsavisa,
Vi var hovedoppslaget. Avisa fortsatte føljetongen om mediemuseet, men denne gangen var artikkelen hyggelig lesning for oss. Tittelen lød: "Full oppreisning for ingeniørfirma".
Essensen var at Statsbygg går inn for å bygge mediemuseet, og at arkitektene ble stilt i et svært dårlig lys.
- De får pepper så det holder, sa Andreas Ohm. Han leste høyt:
- "Arkitektfirmaet har ifølge Statsbygg bevisst forsøkt å skjule de skyhøye kostnadene for bygget. - Det virker som prestisje har gått foran realisme i dette tilfellet. Arkitektselskapet har opptrådt uredelig, sier Statsbygg-sjef Marianne V."
- Hehe. Endelig, sa Hjalmar Johansen.
- De trenger kanskje et matematikkurs. Men det spørs om et slikt kurs biter på arkitekter, sa jeg og så ertende på Andreas.
- Ikke nevn det forbannede kurset. Jeg må sitte der sammen med tenåringer og lære videregående skole-matematikk, sa Andreas.
Som vanlig kom Gammel-Erik pesende inn. Han gikk med det høye blodtrykket sitt utenpå ansiktshuden. Øynene signaliserte snarlig angina pectoris.
- Gutter. Dere må høre det nyeste sladderet, sa han på både inn- og utpust.
- Og hva er det? Må vi alle på mattekurs?
- Hehe. Nei, det er traineen. Han er ikke helt blid for at vi har gjort ham til syndebukk. Han har tipset Arbeidstilsynet om "flere kritikkverdige forhold". De kommer hit på mandag, sa Gammel-Erik.
