.jpg)
Jeg innrømmer det gjerne: Det var krevende å sette seg inn i min nye elbil første gang. Da jeg skulle kjøre den hjem fra utlevering på Lillestrøm var mangelen av fysiske betjeningsknapper påfallende og uvant. Kjøreturen hjem ble krevende. Til tross for at jeg brukte litt tid på å orientere meg rundt i menyen på berøringsskjermen før jeg kjørte.
Jeg hadde til og med lastet ned «bruksanvisningen» fra nettet og lest store deler av den på forhånd. Jeg tenkte at det var greit å være forberedt. Men jeg var ikke forberedt nok. Betjening av en ukjent/ny bli via berøringsskjerm demonstrerte umiddelbart hvor farlig slike betjeningssystemer er i trafikken.
Fossilbil enklere
Da jeg hentet min siste fossilbil fra Tønsberg for noen år siden var utfordringen mye enklere. Volvoen hadde litt uvant plassering av enkelte fysiske knapper og brytere, men det var mye enklere enn Tesla-ferden fra Lillestrøm. Selv om Volvoen også hadde en del funksjoner via (en mindre) skjerm.
Det er ingen tvil om at berøringsskjermene i mange nye elbiler er en utfordring for sjåførenes oppmerksomhet. Superenkel forskning (egen erfaring) viser det. Og nå kommer også de mer systematiske testene og undersøkelsene, som virkelig bekrefter hvor utfordrende disse skjermene er, og hvordan de stjeler førerens oppmerksomhet bort fra trafikkbildet.
Blir bedre
En av de store fordelene med vår voksende elbilpark er imidlertid en hyppig oppdatering av programvaren. Etter en real oppgradering til ny versjon får du delvis «ny bil». Det betyr også at brukergrensesnittene blir bedre og forhåpentligvis tryggere. Det vil på sikt også redusere antallet hendelser der sjåfører «skrur opp volumet på musikken i stedet for det som var meningen, nemlig å øke futten på airconditioningen».
Og husk at det er brukergrensesnittet som egentlig er viktigst. Er systemet intuitivt og tydelig? Størrelsen på skjermen har betydning, men ikke like mye som utformingen av selve grensesnittet.
Digitale oppdateringer hjelper derimot ikke mot et annet betydelig problem forbundet med mange av skjermene. De mangler nemlig et sted å hvile nedre del av håndflaten på, når fingrene skal betjene menyen. I stedet må hele armen sveve med en mer veivende og upresis pekefinger som resultat. Det er opplagt vanskeligere å treffe riktig menyvalg når du må bruke hele armen i stedet for å kunne hvile håndflaten for kun å bruke fingrene.
Jo da, du kan gripe med fingrene over skjermen. Men da må du ha en lang tommel for å nå funksjonene. Ikke optimalt for alle det heller.
Mobilen – fortsatt en versting
Til tross for denne relativt nye trusselen mot trafikksikkerheten er det verdt å minne om at mobiltelefonen også er en versting – og har vært det i mange år. Mobiltelefonen finnes i «alle» kjøretøy i den norske bilparken, fossilbiler inkludert. Selv de med mer tradisjonelle knotter og brytere. De mest avanserte brukere av mobiltelefonen kan skrive meldinger uten å måtte se på skjermen (jo da, jeg har sett det). Meldingene blir sånn passe «Hei jeg er åp vei hvor er fu», men det går. Likevel kvalifiserer ferdigheten neppe til fritak når UP tar deg på fersken for mobilbruk, men er en indikasjon på at også berøringsskjermene i bilen kan bli en mindre farlig løsning for fremtidens sjåfører.
Håp om Apple
Et håp er at Apple entrer scenen. Vi vet at de har et stort elbilprosjekt på gang, men usikre på ambisjonene og fokus. Apple er uansett brukergrensesnittets stemor. Jo da, de «stjal» i sin tid babyen fra Xerox Parc, men har oppdratt den godt og alltid ligget i front hva angår brukergrensesnitt og -univers. Det ligger derfor an til en gamechanger den dagen Apple virkelig lanserer nytt brukergrensesnitt for fremtidens (el)biler. Ikke bare har de den digitale kompetansen. De har også dollarene som skal til i den ekstremt kostnadskrevende bilindustrien. Og selskapet trenger nye forretningsområder å vokse i. Det er i hvert fall lov å være spent på utfallet.
Den første skikkelige elbilen, Nissan Leaf, har brukt Apple Car Play i mange år. Utfordringen er ikke ny, men Leafen har da en del knapper og brytere som gjør kjøreopplevelsen enklere for mer tradisjonelle sjåfører. Og selv om stemmestyring via «Siri» begynner å bli veldig bra, er det fortsatt en stor terskel for mange å ta i bruk.
Selvkjøring langt fram
Alle bekymringer slukkes den dagen bilen blir selvkjørende. Da overlates sjåføroppgavene til «systemet». Alle om bord blir passasjerer og promillegrensene kan slippes løs. Bilene får barskap og vi kan bruke blikket og oppmerksomheten på Spotify, Netflix eller Amazon. Det eneste vi får ansvaret for, er å vite hvor vi skal.
Eller kanskje trenger vi ikke det heller.
I mellomtiden er rådene enkle: Sett deg inn i – og bli kjent med – menyen på berøringsskjermen i din bil. Lær deg hvordan du kan styre systemet med stemmen.
Og ikke minst: La mobiltelefonen ligge – uavhengig av hvilke energibærer bilen din drives av.
