Gudmestad tok kontakt med Teknisk Ukeblad etter å ha lest om geologen Hans Chr. Rønnevik (74) og professor Henrik Jakobsen (76) som jobber for fullt etter oppnådd pensjonsalder.
– Det er viktig for meg å få fram at jeg jobber fordi jeg synes det er gøy. Alternativet ville vært å sitte hjemme uten å få bruke min kompetanse, sier Gudmestad.
Han har skrevet et stort antall forskningsartikler og trives godt med sin professor II-stilling. Denne utgjør 20 prosent av full stilling.
– Jeg jobbet i Statoil fra 1975 til 2007 og var 61 år da jeg sluttet. Jeg var en av de mange ansatte som takket ja til det som noen kalte gullpensjon i 2007 og 2008, sier Gudmestad.
Han ble så ansatt i full stilling som professor ved Institutt for maskin, bygg og materialteknologi ved Universitetet i Stavanger. Han jobbet der fram til 2017 da han måtte slutte etter oppnådd pensjonsalder på 70 år.
Gudmestad hadde lyst til å fortsette og takket ja til en professor II-stilling da han fikk tilbud om det fra Universitetet i Tromsø og Høgskulen på Vestlandet i Haugesund. Han hadde også hatt en professor II-stilling ved siden av jobben i Statoil i årene 1994 til 2008.
Mistet pensjonen
– Jeg må som alle andre som har vært ansatt i staten akseptere at hvert oppdrag må godkjennes og jeg får en timelønn på litt over 200 kroner, jeg tror den er 207 kroner nå, sier Gudmestad.
Fordi han hadde nesten ti år bak seg som professor i full stilling hadde Gudmestad ca. 6000 kroner utbetalt fra Statens pensjonskasse. I løpet av to år ble denne pensjonen redusert til null.
– Jeg visste at jeg ville miste deler av min pensjon om jeg jobbet videre i staten etter fylte 70 år. Begrunnelsen for å redusere pensjonen så raskt er at jeg tar deler av den som lønn. Men jeg reagerer på at jeg mister den for resten av livet når jeg likevel jobber så lite som ca. en dag i uka. Men det jeg reagerer mest på er at to prosent av min lille lønn trekkes til Statens pensjonskasse – en pensjon jeg vil få lite glede av, sier Gudmestad.
Gjelder staten
Gudmestad sier at dette ikke ville skjedd om han hadde jobbet i et privat selskap eller i et annet land.
– Dette bidrar ikke til at folk som har vært ansatt i staten jobber lenger, selv om mange nettopp ønsker det. Det er ikke synd på meg som har min pensjon fra Statoil, men jeg tenker på andre som ikke er så heldige å ha en slik privat pensjonsavtale og som ønsker å jobbe. Det er jo litt vanvittig at jeg først skal miste hele min pensjon fra Statens pensjonskasse og at den samme kassen trekker meg for en fremtidig pensjon på grunnlag av den lille lønna jeg har lov til å tjene som statspensjonist. Er dette etisk og rettferdig, spør Gudmestad og ler litt oppgitt.
– Kommer du til å fortsette i jobben?
– Ja, jeg håper da det. Jeg ønsker i alle fall å jobbe til jeg er 75 år. Jeg trives og har det gøy, selv om jeg også er litt bekymret over at så få norske ungdommer velger teknologifag på universitetene, sier Gudmestad.
Forlengelse av moms-fritak for elbiler må godkjennes i Brussel
Statens pensjonskasse: – Reglene er slik
Fortsetter du i jobb etter oppnådd aldersgrense i staten, vil levealdersjusteringen føre til at tjenestepensjonen til slutt faller helt bort.
Dette opplyser fagsjef Hilde Wærness Jensen i Statens pensjonskasse til Teknisk Ukeblad.
Alderspensjon fra Statens pensjonskasse blir levealdersjustert på det tidspunktet du slutter i jobb og tar ut alderspensjonen.
– Medlemmer som er født i 1962 eller før, har en garanti på opp mot 66 prosent av sluttlønn, men bare hvis de tar ut pensjon fra Statens pensjonskasse og folketrygden samtidig og har 30 år i full stilling. Hvis du tar ut folketrygden og den offentlige tjenestepensjonen på ulike tidspunkt, kan samlet pensjon blir lavere enn 66 prosent, sier Wærness Jensen.
«Samordningsfellen»
Denne konsekvensen er blitt kalt «samordningsfellen» og oppsto i samband med pensjonsreformen i 2011.
– Om folketrygden er stor, vil man oppleve av den offentlige tjenestepensjonen blir redusert. Er folketrygden din mindre, vil tjenestepensjonen økes. Dette betyr at de som arbeider etter at de har fylt 67 år, kan få så stor folketrygd at den offentlige tjenestepensjonen reduseres.
Professor Gudmestad reagerer aller mest på at han også trekkes to prosent til Statens pensjonskasse etter at han har mistet hele sin tjenestepensjon. Forklaringen er ifølge Wærness Jensen denne:
Dekker mer enn pensjon
– Som medlem trekkes du to prosent av pensjonsgrunnlaget i lønna for medlemskapet. Det er viktig å si at denne innbetalingen er en premie som dekker mer enn bare alderspensjon. For de to prosentene er du også dekket av en uførepensjon og AFP frem til du er 67 år, og etterlattepensjon (som er ektefelle- og barnepensjon).
– Men forstår du at dette oppleves urettferdig når du er 75 år og aldri får nyte godt av de innbetalte pensjonspengene?
– Ja, det vanlige er at man ikke er medlem av pensjonskassen etter fylte 70 år, så dette tilfellet må vi se nærmere på. Han bør ta kontakt med oss, sier Wærness Jensen.
Dette ser ut til å toppe alle hans tidligere kontroverser
