DOHA, QATAR: Innsatsen til 10 000 arbeidere fra den tredje verden har sin pris.
De jobber i nær 50 graders varme. Luftfuktigheten er svært høy. Seks dager i uken, minst 10 timer daglig.
I den glohete og støvete ørkensanden i industriområdet Mesaieed utenfor Doha, gjør mennesker arbeid som ville ha blitt utført av maskiner i den vestlige verden.
Utlendinger
80 prosent av Qatars innbyggere er fremmedarbeidere, hovedsakelig fra Sri Lanka, Nepal, Pakistan, India, Indonesia og Filippinene. Flere menneskerettighetsorganisasjoner kaller bruken av fremmedarbeidere i Midtøsten moderne slaveri.
Det er spesielt en qatarsk lov fra 1963, kalt "sponsorloven", som blir sterkt kritisert. Ifølge denne loven er det sponsoren eller arbeidsgiveren som skal sørge for visum til utenlandske arbeidere.
Ingen fagorganisering
Dette gir arbeidsgiveren full kontroll over sine ansatte.
Fremmedarbeiderne kan ikke bytte jobb uten arbeidsgiverens tillatelse. Og flere av de få som tør å klage på lønnen eller prøver å rømme fra arbeidsgiveren blir satt i et såkalt deportasjonssenter, som egentlig er et fengsel, i flere måneder før de blir sendt ut av landet.
I hjemlandet har mange tatt opp lån for å komme seg til Qatar – et lån det blir umulig å betale.
Det er forbudt for fremmedarbeidere å fagorganisere seg i Qatar, og det finnes ingen verneombud på arbeidsplassen.
Uetisk
– Qatar er medlem i FNs særorganisasjon for arbeidsrettigheter (ILO), men følger ikke ILOs oppfordring om å ratifisere vår minstestandard når det gjelder konvensjonen om fagforeningsfrihet, sier Hasse Berntsen, som er leder i ILO Informasjon Norge.
Han mener det er kritikkverdig at Hydro kan bruke fremmedarbeidere i et land der lovverket bryter med ILOs regelverk.
– Dette er ikke i tråd med internasjonal arbeidsrett, og er klanderverdig rent etisk, sier Berntsen.
Les også:
Ikke full kontroll
– Hydro støtter organisasjonsfrihet og foretrekker organisering der dette er mulig. Siden det ikke er organisasjonsrett i Qatar har vi funnet uformelle alternativer til denne dialogen. Av det vi ser, kommer misnøye raskt og tydelig frem, selv uten at arbeiderne er organiserte.
Vi mener det er viktig å være tilstede, også i land som ennå ikke oppfyller ILOs kjernekonvensjoner, fordi vi kan være med på å påvirke i positiv retning, sier kommunikasjonsdirektør i Hydro, Halvor Molland.
Hydros prosjektledelse sier at de ikke har oversikt over lønns- og arbeidsvilkårene til fremmedarbeiderne på byggeplassen.
– Vi har en boks hvor arbeiderne kan levere klager hvis det er noe de er misfornøyd med. Stort sett kommer det klager på maten, ikke på lønn og arbeidsvilkår. Noen vil ha maten sterkere krydret, andre vil ha den mildere. Ifølge tallene våre ser det heller ikke ut som det er mange som slutter. Men flere av underleverandørene hevder at mange arbeidere ønsker å jobbe andre steder fordi de får lov til å jobbe lengre arbeidsdager der. For de ønsker jo å tjene mest mulig penger, sier Tor Ole Riiser, ansvarlig for anleggsområdet og arbeiderlandsbyen.
Seks kroner timen
Ifølge Hydro-ledelsen kan ikke selskapet kreve innsikt i lønnsforholdene til arbeiderne som er ansatt av hundrevis av underkontraktører.
– Vi har fastpriskontrakter der vi har kjøpt et ferdig arbeid, akkurat som det er vanlig å gjøre på større prosjekter i Norge og andre land. Den enkeltes ansettelseskontrakt ligger hos underleverandøren, og vi har ikke direkte innsyn i detaljene, sier Molland.
Han viser til at det typiske lønningsnivået for fremmedarbeidere i Qatar er 1.200 kroner i måneden for ufaglært arbeidskraft.
Det gir en timelønn på seks kroner. Med to timer overtid om dagen øker lønnen til drøyt sju kroner timen.
Les også:
Opptatt av sikkerhet
Hydro-ledelsen forteller at det blir lagt stor vekt på sikkerhet for arbeiderne.
– Derfor er det viktig at det er like sikkerhetsbestemmelser som gjelder for alt arbeid og alle entreprenører når de er på anleggsområdet. Med 10.000 menn på jobb her, er vi også avhengige av at alle bidrar gjennom å gjøre riktige valg i sin egen arbeidssituasjon. Hittil har vi bare hatt 10 fraværsskader fordelt på snaue 12 millioner timer. Det synes vi er bra, sier Riiser.
Han legger til at mange av de 10.000 arbeiderne på anleggsområdet ikke opplever risikofylt virksomhet på samme måte som i vestlige land.
– Vi sliter med å få en forståelse for at også nestenulykker skal rapporteres. Mange skjønner ikke at det er viktig, sier Riiser.
Heteprogram
Hydro har et såkalt "heat stress program" for arbeidstakerne i Qatalum-prosjektet.
– Det vil si at uavhengig av årstid stopper vi arbeidet dersom kombinert fuktighet og varme overskrider visse grenser. Videre har vi et etablert system med drikkestasjoner på anleggsområdet og bespisning i kantinelokaler med aircondition, sier Molland.
– Vi stopper vi all aktivitet på anleggsområdet mellom klokken 11 og 15 fra midten av juni til 1. september. Varsling om temperatur og luftfuktighet skjer gjennom SMS hver halvtime til HSE-leder i hver kontrakt. I tillegg har vi et flaggsystem hvor arbeiderne gjennom et fargekodesystem øyeblikkelig blir informert om hviletid og hvor mye vann som skal konsumeres hver time, sier Riiser.
LO-leder Roar Flåthen er ikke nådig: Flåthen krever Qatar-opprydding
Og det er ikke bare Hydro som utnytter arbeidere i Qatar:
Les om da våre reportere møtte fattige fremmedarbeidere som jobber i en myrliknende åker i Qatars ørken:
Og mens arbeiderne fra den tredje verden har det tøft i Qatar, har norske ansatte det ypperlig: Norsk familie i Qatar: -Vi trives i Doha
