Olje- og energidepartementet godkjente torsdag planene for første byggetrinn på Johan Sverdrup-feltet.
– Godkjennelsen er en viktig milepæl for det største industriprosjektet i Norge. Jobben er nå å gjennomføre den enorme Sverdrup-utbyggingen, sier olje- og energiminister Tord Lien, i en melding fra Olje- og energidepartementet.
Også de tilhørende planene for anlegg og drift (PAD) for transportrørledninger og utbygging av kraft fra land godkjent.
– Vi er svært fornøyd med å ha fått godkjent utbyggingsplanen med Statoil som operatør for Johan Sverdrup-feltet. Sammen med partnerskapet jobber vi for fullt med å realisere mulighetene og de enorme verdiene i Johan Sverdrup-feltet, sier Statoils Arne Sigve Nylund, konserndirektør for Utvikling og produksjon Norge, i en pressemelding.
Fått med deg disse? 7 grafikker som forklarer hvorfor Johan Sverdrup-feltet er så viktig
117 milliarder i investeringer
Investeringene knyttet til feltets første byggetrinn er på 117 milliarder kroner. Utbyggingsfasen er beregnet å gi over 50.000 årsverk. Nærmere 3.500 årsverk er beregnet for driftsfasen.
De samlede inntektene fra Sverdrup er anslått til 1350 milliarder kroner over 50 år, noe som er mer enn de beregnede inntektene i årets statsbudsjett.
– Utbyggingen vil ha enorm betydning for sysselsetting og aktiviteten på sokkelen, og hos mange leverandører på fastlandet framover. Den vil også sikre verdiskaping og bidra til å finansiere velferden i Norge i mange tiår framover, sier Lien.
Ambisjonen for feltet er en utvinningsgrad på 70 prosent. Utbyggingen i første fase har produksjonskapasitet på i størrelsesorden 315.000 til 380.000 fat per dag. Planlagt oppstart er sent i 2019.
Oljefeltet Johan Sverdrup er planlagt bygget ut i flere faser, og første fase består av fire plattformer bundet sammen med gangbroer samt tre havbunnsbrønnrammer for vanninjeksjon.
Les også: Dette kjempeskipet skal løfte Sverdrup-dekkene
Skjær i sjøen
Veien fram til godkjent plan har ikke vært helt uten humper i veien. Da planen ble levert til myndighetene i februar i år var det uten at partnerne var enige om hvordan ressursene på feltet skulle fordeles.
Stridens kjerne var at Det Norske ønsket en større andel av feltet, fordi de mener ressursene i lisensene de har eiendeler i er mer verdt.
Siden rettighetshaverne ikke kom til enighet, ble Olje- og energidepartementet bedt om fordele eierandelene på Johan Sverdrup for dem.
Beslutningen til departementet kom i begynnelsen av juli i år, og i den endelige fordelingen får Det norske en mindre Sverdrup-andel enn den de nektet å godta i februar.
Det Norske har valgt å klage fordelingen inn til Kongen i statsråd. Selskapet avventer nå utfallet av denne klagen, opplyser de i en pressemelding fredag.
Les også: 80.000 tonn plattform fra hele verden skal pusles sammen under tidspress
Framdrift etter planen
Framdriften i Johan Sverdrup-prosjektet skal likevel etter tidsskjema.
– Vi er i henhold til plan i Johan Sverdrup-utbyggingen. Fremover øker vi aktiviteten i prosjektet, og flere kontrakter vil bli tildelt i løpet av høsten, sier Øivind Reinertsen, prosjektdirektør for Johan Sverdrup, i pressemeldingen.
I forrige uke ble den første brikken, forboringsrammen, i Johan Sverdrup-utbyggingen installert på feltet i Nordsjøen.
I tillegg er byggingen av det første plattformunderstellet i gang på Kværner Verdal.
Om lag 80.000 tonn med plattform skal til sammen bygges, skrus sammen, kables og elektrifiseres, fraktes fra alle verdenshjørner og plasseres i Stavangers bakgård, Utsirahøyden.
Kontrakter til en verdi av over 40 milliarder kroner er så langt blitt tildelt i utbyggingen, hvorav 75 prosent av kontraktene har blitt vunnet av leverandører med norsk fakturaadresse, ifølge Statoil.
Bli med inn: Slik bor offshorearbeiderne på Norges største boligrigg
