Jord i nord er verdens beste CO2-lager

Karbonfangst og -lagring. Ingen er i nærheten av å greie det bedre enn naturen selv. Og aller, aller best er jorda i nord.

– Taigaen og tundraen er de to suverent største lagrene av karbon på land. Uten de formidable økosystemtjenestene naturen i nord bidrar med, hadde CO₂-nivåene og dermed temperaturen på kloden vært vesentlig høyere, fastslår professor Dag O. Hessen.

Hessen har ledet det tverrfaglige Senter for biogeokjemi i antropocen ved Universitetet i Oslo (UiO), hvor biologer, geologer, kjemikere, meteorologer og hydrologer i fellesskap undersøker samspillet mellom klima, karbonkretsløpet og økosystemer.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold

Se hvordan ny teknologi sikrer en av Norges eldste jernbanebroer

Taiga, tundra og trope

Taigaen, eller det boreale barskogbeltet, strekker seg rundt den nordlige halvkule – fra Norge via Sverige til Finland, gjennom Russland og over til Alaska og Canada. Og nord for den er tundraen, permafrostområdene, en gigantisk fryseboks med gamle planterester.  

– Det spesielle med naturen i nord er at størstedelen av karbonet er lagret dypt under bakken – i de nordlige skogene finner vi godt over halvparten under bakkenivå. Resten er oppbevart i levende trær, busker, moser og andre planter.

Tropeskogen opererer på en helt annen måte. Mengden karbon som den levende vegetasjonen greier å lagre, er omtrent den samme både i varme og i kalde strøk. Forskjellen ligger i hvordan nedbrytingen skjer.

– Når et tre faller til bakken i tropeskogen, sørger sopp og bakterier for superrask nedbryting. Fangst og lagring er det knapt snakk om. Isteden blir karbonet gasset tilbake til atmosfæren ganske umiddelbart, påpeker Hessen.

I den våte, kalde og oksygenfattige jorda i nord er nedbrytingen på langt nær like effektiv. Tvert imot går den i sneglefart. Biologen peker på en fundamental forskjell på taiga, tundra og trope:

– Vi har en annen soppflora i jordsmonnet hos oss. Soppene våre har ikke samme evne til å bryte ned lignin og cellulose i døde trær som soppene i tropene. Resultatet er at karbon samles opp i jordsmonnet.

Nødt til å forstå

Karbonreservoarene i nord er helt enorme. Biologen understreker at om vi skal kunne forutsi og møte klimaendringene, er vi nødt til å forstå hvordan reservoarene fungerer. Økosystemene spiller en helt sentral rolle:

– I senteret vårt jobber vi med å forstå hvor mye av atmosfærens CO₂ som fanges av vegetasjon, hvor mye som blir i vegetasjonen, hvor mye som respireres eller oksideres tilbake som CO₂ og hvor mye som forflytter seg ned i jorda.

Hessen og kollegene studerer også hvordan karbon renner ut i vann. For mye av karbonet gjør nettopp det.

– Vi ser at karbon lekker fra jord til vann. Vannet er blitt brunere, og en del av det renner også til kysten og bidrar til mørkere kystvann. Det påvirker økosystemene i stor grad. Brunere vann er dels en bieffekt av at den sure nedbøren nå er tilbake på førindustrielt nivå, som i seg selv er gledelig. Det skyldes også at det er blitt tilvekst av skog som følge av varmere klima og massiv skogplanting på 50- og 60-tallet.

– Det betyr at mer karbon bindes i de nordlige skogene, og det betyr også at mer av dette karbonet ender i jord, og noe også i vann. Klimaendringer bidrar også.

Les også

Maritim næring: Kjenner igjen lite fra SVs alternative budsjett

Når isen smelter

Biologen minner om at taigaen, områdene med permafrost, også har en form for jordsmonn.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonse

Sagt opp ulovlig i verneperioden

– Forskjellen er bare at jorda der er frossen. Vi har mange feltstudier i Finnmark og kan konstatere at permafrostområdene er i rask tilbakegang. Hva skjer med karbonet da? Vil det gasses av som CO₂ og metan? Hvor mye vil havne ut i vassdragene? I det hele tatt – hva skjer med karbonbalansen?

Jorda – en nøkkel

Biologen viser til at jorda spiller en nøkkelrolle i alle disse prosessene, men at kunnskapen om jorda likevel er begrenset.

– Vi vet mye om vegetasjonen, og vi har relativt god oversikt over hva som skjer i ferskvann og hav. Jorda, derimot, vet vi ennå ganske lite om, beklager han – og viser til at jord er en komplisert materie å studere, blant annet fordi den varierer så mye når det gjelder sammensetning, vannmetning og mengde bakterier og sopp.

– I senteret vårt ser vi på de store sammenhengene – og der er jord og biokjemiske prosesser i jord helt avgjørende. Jorda er selv et resultat av prosesser som foregår i vegetasjonen. Jorda påvirkes av klima og av hydrologien og avrenningen. Men jorda påvirker også selv disse prosessene.

Jord i klimamodellene

Jord bidrar til å begrense den globale oppvarmingen. Det organiske materialet i all jord i verden inneholder nær tre ganger så mye karbon som hele atmosfæren. Men jorda slipper også ut gasser: CO₂ og metan.

– Verdens økosystemer tar opp omtrent halvparten av de menneskeskapte CO₂-utslippene, så karbonbalanse og klimautvikling henger nøye sammen. Dette er også et viktig argument for å bevare natur, poengterer Hessen.

– Å beregne mengden karbon som lagres i jord og mengden som lekker ut, er avgjørende for å forstå, modellere og forutsi klimautviklingen.

Viktig å vite

For å forstå utviklingen i det globale klimaet, påpeker Hessen, er alle de som jobber med temperaturøkning og klimaprognoser, nødt til å vite mest mulig om det som skjer i de boreale, nordlige skogene og i permafrostområdene. Og her er det også viktig å forstå hva slags skog som lagrer mest karbon – samtidig som skog jo også er viktig for biologisk mangfold og naturopplevelser.

 – Det dreier seg om komplekse, biokjemiske prosesser i skogøkosystemene og sammenhenger som vi kanskje aldri vil forstå fullt ut, vedgår den anerkjente biologen.

 – Men dess mer vi forstår, dess mer presist kan vi forutsi klimaendringene og foreslå de mest bærekraftige tiltakene.

Artikkelen ble først publisert i Apollon

Les også

– Det viser hvor innovative ukrainerne er