17. november 2015 kommer tåka smygende inn over Jordal i Oslo. Ikke utendørs, men innendørs.
Vålerenga møter Lørenskog hjemme på det legendariske OL-stadionet fra 1952. Gjestene tar ledelsen i første periode ved kanadieren Nathan Lognpre. Men litt før midtveis i andre periode, er kampen allerede over. Tåka er blitt så tett inne i hockeyhallen at det er umulig å fortsette.
– Det regnet ute, og det ble kondens inne. Det var veldig tydelig at man trengte en ny hall, sier byggherre og direktør Eli Grimsby i Kultur- og idrettsbygg i Oslo kommune.
Rottereir
Det lett hanglete ventilasjonsanlegget på gamle Jordal Amfi klarte ikke å ta unna fuktigheten fra alle menneskene, kombinert med at pleksiglasset over vantet var hevet, og at det derfor trengtes mer trykk for å få vekk tåka.
Men det var ikke bare ventilasjonen. Mediene meldte om rotter og mus, regnvann som rant inn inngangen, dårlig isolerte ledninger som hang etter veggene og kloakklukt i dusjene.
Publikum klamret seg fast til bratte tribuner og gikk på do i provisoriske finerplate-avlukker som mildt sagt stinket.
– Bygningsteknisk var den moden for rivning, sier Grimsby om den gamle hallen, og viser til vinduer som holdt på å ramle ut og betong som smuldret opp.
- Ifølge rapport: Så lang tid tar det før et solcellepanel tjener inn seg selv
Verdensrekord?
Ikke minst var gamle Jordal Amfi et energisluk av dimensjoner. Når den gamle hallen nå er jevnet med jorda, er nettopp energibruken det aller viktigste i det nye anlegget. Noe som ifølge kommunen vil gjør nye Jordal Amfi til en av verdens mest energieffektive ishockeyhaller.
– En ting er å videreføre den historiske stemningen. Jordal er på mange måter ishockeyens vugge, ikke bare for Oslo, men for Norge. Mannen min og jeg har vært på ganske mange kamper. Jeg er fascinert av farten og smellene. Ja, for meg er det litt som en rockekonsert å være på en ishockeykamp. I den nye hallen går tribunene helt ned til vantet, slik at vi skal ta vare på denne ekstreme opplevelsen, sier Grimsby.
– Men vi startet ikke med å tegne hvordan hallen skulle se ut, vi begynte med energibruk og luft. Vi så først på hva vi trengte til selve prosessanlegget, så tegnet vi hallen rundt denne, forteller hun.
Denne måten å tenke på har nå vært så vellykket at kommunen tar med seg «metoden» videre i planleggingen av nye Stovner-badet, Tøyen-badet, Frogner ishall og skøytehallen på Valle Hovin.
- De kan ha 40 års erfaring: Nå er ikke ingeniørene lenger kvalifisert til jobben sin
Ekspertråd
Kommunen har samarbeidet tett med Senter for idrettsanlegg og teknologi ved NTNU, for å tvinge strømforbruket ned i en tredjedel av gamle Jordal Amfi.
Den nye hallen skal ha passivhusstandard og bruke 1,5 millioner kilowattimer i året, mens den gamle brukte rundt 4,5 millioner. Da er isflaten og det øvrige kraftbehovet til den gamle ungdomshallen regnet med, i og med at den også denne gangen er integrert i anlegget.
– Av denne strømmen ser vi for oss at vi kan produsere opptil en tredjedel av dette ved hjelp av solceller på taket, sier prosjektdirektør Simen Bakken.
Den største forskjellen i strømforbruket ligger i at overskuddsvarmen fra kuldeanlegget som produserer is, benyttes til å dekke inn varmebehovet både der publikum oppholder seg, samt til å varme opp vann. En hockeyhall bruker ikke varmt vann bare til vask og rengjøring, men også for å få hard is må vannet varmes opp til 60 grader, før det kjøles ned igjen.
– 97 til 98 prosent av varmen lager vi selv fra kuldeproduksjonen. Det holder med en liten elkjele for å ta unna peak-belastningen, sier Bakken.
Anlegget har også energibrønner, der det det «dumpes» ned i bakken når det er varmt ute, og «hentes» når det er kaldt. Man sprøyter også CO2 i kjølingen av isen i stedet for ammoniakk. Det gir effektiv kjøling, som krever lite pumpeenergi, og samtidig er mindre farlig i håndteringen.
Nye Jordal Amfi skal også ha grønt tak. Sedumplantene på taket har en isolerende effekt og gjør at både kjøle- og varmebehovet reduseres. I tillegg vil det grønne taket fordrøye regnvannet og bidra til at alt regnvannet håndteres lokalt. Dette reduserer belastningen på avløpsnettet i Oslo.
- Bruker varme fra kloakken: I Stavanger gjør alle innbyggerne en innsats for å varme opp byens rådhus
Soning
I en undersøkelse av energibruken i norske ishockeyhaller varierte energibruken med en faktor på 10. Nye Jordal Amfi tyner kraftbehovet ned til 400 kilowattimer per kvadratmeter is i året.
Et annet triks for å få en mest mulig energieffektiv hall er å gjøre ventilasjonsanlegget fleksibelt.
– En enkel bruksanalyse var en øyeåpner for oss. Man finner raskt ut at i 80 prosent av tiden er det 20 til 30 mennesker i hallen, altså treninger. Man trenger jo ikke å ha masse ventilasjon og full temperatur i hallen når det ikke er publikum der, sier Bakken.
Temperaturen styres med varmluft innunder setene i de sonene der det skulle sitte eventuelle frosne foreldre eller støtteapparat.
- Skulle unngå vedlikehold ved å bruke ubehandlet tre: Nå råtner fasadene
Uvant for arkitekter
Bakken forteller at det har vært noe uvant for arkitekter og andre involverte å tenke «prosess først».
– Det var litt overraskende og nytt for dem å jobbe på denne måten. Men det gikk seg veldig fint til på Jordal. Og det var fullt mulig å få til at energi- og klimaløsningen var et tydelig premiss for arkitekturen, sier Bakken.
Det handlet også om å anerkjenne at et idrettsanlegg som dette er annerledes enn andre bygg.
– Det er drift fra tidlig om morgenen til langt utpå kvelden. Det svettes, løpes og holdes på, dette påvirker inneklimaløsningen, og er noe vi har jobbet veldig mye med, påpeker prosjektdirektøren.
- Krevde 127 millioner mer, får bare 11,4: Entreprenøren hadde ikke «forstått den kompliserte geometrien» før de skulle støpe prestisje-dammen
«Utslippsfri» byggeplass
I tillegg til at selve anlegget trolig kan bli den mest energieffektive hallen verden har sett, har kommunen vært opptatt av at selve byggeplassen skal være «fossilfri», med krav om at det skal brukes enten biodrivstoff eller strøm på anleggsmaskinene.
– Hvor mye koster det å kline til litt ekstra?
– Oslo kommune skal ligge i front og vise vei, så det fantes ikke noe annet alternativ. Vi var spente på hva det kom til å koste oss ekstra å kreve en «fossilfri» byggeplass. Men ingen av entreprenørene tok forbehold om dette, sier Eli Grimsby.
Prosjektdirektør Bakken understreker at investeringene i spart energi i driftsfasen, lønner seg i et livsløpsperspektiv for hallen.
– Sånn helt til slutt. På de gamle videoene fra da Jordal Amfi ble bygget til OL i 1952, er A-lagsspillerne med i anleggsarbeidet. Tar de i et tak også nå?
– Ja, de bidrar, selv om de ikke er med og bygger. Vi har veldig tett kontakt med både bredde og elite i klubben. Vi har jevnlige møter, der vi informerer om fremdriften og henter inn innspill på detaljløsninger, sier Grimsby.
Det gjelder alt fra garderober, treningsrom og lagringsplass til hvordan spillerne kommer seg til og fra isflaten. Hun understreker at de ikke kan få alt de ønsker seg, men at man så langt har kommet fram til gode løsninger sammen.
– Men det store spørsmålet. Blir det mulighet for å løpe intervaller i trappene, slik som i den gamle hallen?
– Det vil jeg tro. Men det blir sikkert ikke fullt så hardt, i og med at tribunene blir litt slakere. Men da er det jo mulig det passer bedre for flere, avslutter Grimsby.
Nye tåkefri Jordal Amfi skal stå ferdig i september 2018.
- Alt bare går automatisk: – Vi merker ikke at vi bor i Norges smarteste hjem
