Travelt i Horten
Norspace AS i Horten har hatt det hektisk i det siste. I løpet av mindre enn to uker i månedsskiftet februar/mars hadde de sine produkter i hele tre satellitter.
Først MTSAT-1R med H-2A fra Tanegashima i Japan, så XM-3 med Sea Launch og senest den første av Inmarsat-4 satellittene. Den gikk ut i rommet med Atlas-5 fra Cape Canaveral den 11. mars.
Inmarsat-4 er satellitt nummer 101 med utstyr fra Norspace. Sammen med forløperen Alcatel Space Norway har bedriften bidratt betydelig til denne satellitten. Hver Inmarsat-4 satellitt inneholder 510 filtre basert på overflatebølgeteknologi (SAW) fra Norspace. Så langt har Norspace 6400 slike SAW-filtre svevende i rommet.
Norspace sikter seg også inn mot Galileosat hvor valideringsfasen nå er i gang. Det pågår en omfattende anbudskonkurranse om leveranser til både rom- og bakkesegmentet med betydelige norske industriinteresser.
– Vi er godt posisjonert for utstyr til satellittene med allerede gjennomførte leveranser til to prøvesatellitter som er under bygging, sier administrerende direktør Sverre Bisgaard.
En annen Horten-bedrift, AME, har levert komponenter til romrelaterte anvendelser siden 1988. Den første kunden var Officine Galileo i Firenze, som nå heter Galileo Avionica. Produktet var en detektor for opplinjering av IT-teleskopet på Infrared Stellar Observatory.
– Siden den gang omfatter kundemassen det meste av den europeiske romindustrien. Fra 2000 har vi også levert til indiske romfartsprogrammer, sier teknisk direktør Thor Erik Hansen.
Produktene omfatter i hovedsak detektorer og optohybrider for anvendelser i solsensorer, stjernesensorer og forskjellige typer instrumentering. Av satellitter med AME-produkter om bord kan nevnes SOHO, ERS I og ERS II, Cluster og en rekke sivile og militære kommunikasjonssatellitter.
Alt i alt representerer AMEs romaktivitet et sted mellom fem og ti millioner kroner i året.
En av de minste
Presens AS inngikk sin første utviklingskontrakt med Esa allerede i desember 2002. Oslo-bedriften, som har færre enn ti ansatte, ble desidert ikke valgt på grunn av størrelsen.
Kontrakten omfatter utvikling og kvalifisering av en kombinert trykk- og temperatursensor for bruk i satellittmotorer.
– De vurderte vår teknologi som meget god. Dessuten ønsket de å kvalifisere en europeisk leverandør som kunne konkurrere med de beste amerikanske sensorleverandørene. Esa så det også som en styrke at vi hadde patentert vår teknologi og at kunnskapen ligger i bedriften, sier daglig leder Frode Meringdal.
Presens har ytterligere en utviklingskontrakt og en tredje er rett om hjørnet.
Fra pol til pol
Kongsberg Satellite Services er tjenesteleverandøren blant de norske romaktørene. Selskapet har 60 ansatte og er femti prosent eid av Kongsberg Defence & Aerospace og femti prosent av Norsk Romsenter.
Hovedkontoret ligger i Tromsø, hvor de også har en mottaksstasjon for satellittdata. I tillegg driver de mottaksstasjonen SvalSat på Svalbard.
Selskapet inngikk nylig en kontrakt med det amerikanske selskapet Orbimage i Virginia om nedlesing av data og kontroll av satellitten OrbView-5. Kontrakten har en initiell verdi på 43 millioner kroner, og med opsjoner kan det bli nærmere 200 millioner kroner over 10 år.
– Som følge av denne kontrakten vil vi etablere TrollSat, en ny mottaksstasjon for satellittdata i Antarktis. Under forutsetning av endelig godkjenning fra norske myndigheter, vil TrollSat bli etablert i tilknytning til den norske forskningsbasen Troll, som drives av Norsk Polarinstitutt. Vi regner med å investere rundt 40 millioner kroner i dette prosjektet, sier administrerende direktør Rolf Skatteboe.
På denne måten realiseres ”pol-til-pol”-konseptet, som er Kongsberg Satellite Services' plan for å kunne tilby satellittrelaterte tjenester både fra Antarktis, Tromsø og Arktis. Det betyr at selskapet vil kunne øke antall nedlesinger fra de satellittene som går i polare baner. Det vil gi kundene data og satellittbilder mye hurtigere.
Videre har Kongsberg Satellite Services Europas eneste operative tjeneste for olje- og skipsdeteksjon. De leverer nær sanntids informasjon til mange land i Europa.
– Vi vil få en hovedrolle i Global Monitoring for Environment og Safety som er under etablering. Vi vil også å utvide virksomheten med en antenne i Sør-Norge for å kunne tilby tjenester over Middelhavet, sier Skatteboe.
Kommunikasjon for kontroll
Telekommunikasjoner utgjør den største enkeltfaktoren innen norsk romvirksomhet. Da tenker man i første rekke på kjente størrelser som Nera og Telenor og store satellitt bakkestasjoner på Eik og Nittedal.
Men det finnes også mindre kjente aktører, som for eksempel TSAT AS Kontroll og overvåking, eller SCADA for de innvidde. Asker-bedriften har egenutviklede løsninger for satellittkommunikasjons beregnet på et internasjonalt industrielt marked.
De har etter hvert mer enn ti års erfaring. De første kommersielle leveransene gikk til ATS Tyssefaldene for å kontrollere kraftstasjonens reguleringsområde, og til VNG i Tyskland for å overvåke en gassrørledning.
– Siden den gang har vi levert over 100 nettverk og over 1000 satellitterminaler til fem verdensdeler, sier daglig leder Stein Harstad. Bedriften omsetter årlig for rundt 20 millioner kroner og har ti ansatte.
TSATs løsning gir pålitelig og kostnadseffektiv kommunikasjon i et lukket nettverk uavhengig av annen infrastruktur. Satellittkapasiteten utnyttes svært effektivt slik at de årlige kommunikasjonskostnadene holdes på et lavt nivå.
Kostnadene ved installasjon er også lave. Det er ikke nødvendig å grave eller bygge radiomaster. Alt som kreves er fri sikt opp mot satellitten.
Et TSAT-nettverk består som regel av en hovedstasjon (HUB), gjerne plassert i en driftssentral. Denne kommuniserer over satellitt med en rekke utestasjoner, kanskje så mange som 100, i et stjernenettverk. Både hovedstasjonen og utestasjonene består av en parabolantenne (henholdsvis 120 cm og 55-96 cm), samt et satellittmodem plassert inne ved brukerutstyret.
Telemedisin
Telemedisin er et annet felt som i stor grad utnytter satellittkommunikasjon.
Det Esa-støttede telemedisin-prosjektet I-Discare ble tatt i bruk for å hjelpe ofrene etter tsunamikatastrofen i Østen i slutten av desember. En av aktørene i I-Discare er Nasjonalt senter for telemedisin ved Universitetssykehuset i Nord-Norge.
I-Discare, benyttes for å knytte mobile grupper hjelpearbeidere til sykehus via satellitt. Når ny informasjon om en pasients tilstand dukker opp under transporten, vil den bli tilføyet skadelappen. Ved fremkomsten til sykehuset er personalet dermed godt orientert, noe som naturligvis er til stor hjelp ved behandlingen.
Lang erfaring
Prototech AS i Bergen er et datterselskap av Christian Michelsen Research AS. Selskapet har en årlig omsetning på 45 millioner kroner, 25 – 40 prosent fra romfartsprosjekter. De har en meget lang og fyldig referanseliste som skriver seg tilbake til 1962.
Av høydepunkter nevnes utvikling og produksjon av testoppsett for microgravityforsøk i rommet i 1994 (Texus), gassmodul for forsøk i romfergen 1996 (Spacelab for Esa/Dornier), testbeholder for Esa/Saab space i Rosette-prosjekt, gasstilkoblingssystem for Spacelab, produksjon av Notcam optisk teleskop på Gran Canaria og komponenter til Ariane-rakettene.
Prototech har levert mekaniske lettvektsstrukturer for innkapsling av elektronikk til omlag 80 satellitter på det kommersielle markedet. De har utviklet en enestående metodikk for konstruksjon, mekaniske og termiske beregninger, produksjon og vibrasjonstesting av strukturer.
Prototech utvikler også eksperimentmoduler for ulike forsøk innen romfart. Det mest aktuelt eksempelet for tiden er et plantekammer til bruk på den internasjonale romstasjonen (ISS). Plantekamrene skal etter planen skytes opp med romfergen fra Kennedy Space Center i USA i september neste år.
Raufoss og raketter
Nammo Raufoss er i ferd med å utvikle en hybrid rakettmotor. Den skal etter planen testes om en måneds tid. De lager også et missil som skal skytes opp fra Andøya til sommeren.
Nammo samarbeider også med Prototech om mekaniske komponenter til Ariane 5. Protech produserer de mekaniske komponentene, mens Nammo har ansvaret for montering og testing før leveranse til EADS Space Transportation, som igjen har kontrakten med Arianespace.
