Jordskjelvende norsk grunnfjell

Jordskjelv er ikke hverdagskost i Norge. Eller er det det?

Ifølge nettsiden til NORSAR, som viser automatiske registreringer av jordskjelv og andre seismiske hendelser, er slike rystende fenomener ganske vanlig i Norge og i våre nærområder.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold

– Enklere å utnytte alle mulighetene som IFC gir

Heldigvis er ikke størrelsen på skjelvene på samme nivå som de katastrofene vi hører om fra andre steder. Men risikoen for skader er til stede.

Inn i regelverket

Tidligere var det ikke noe krav til jordskjelvsikring i Norsk Standard, men i desember 2004 kom NS 3491-12 som omhandler laster fra seismiske påvirkninger.

Sammen med en revidert standard NS 3490, som omhandler pålitelighet, er det nå kommet krav til nye bygninger og hvilken horisontal akselerasjon de skal være dimensjonert for. Hvis en skole, et sykehus eller et forsamlingslokale faller sammen eller får skader, kan konsekvensene bli dramatiske og omfattes av regelverket. Småhus er ikke omfattet.

I 2008 vil det norske regelverket harmoniseres mot det europeiske (Eurocode 8) som er under utarbeidelse. Vi vil få en egen tilpasning av dette til våre forhold.

Normalt er det ingen grunn til å bekymre seg over jordskjelv her til lands. Unntakene kan være uarmerte, massive konstruksjoner slik om kirker og monumentalbygg i Osloområdet og på Vestlandet, spesielt hvis de er fundamentert på store avsetninger av mykere løsmasser. Hvis de ikke står på fjell, kan det være aktuelt å inspisere det med tanke på forsterkninger.

Hvor skjelver det?

Jordskjelv måles etter Richters skala der de oppstår. Heldigvis er det ikke ofte bygninger står rett over senteret for skjelvet. Derfor er det best å ta utgangspunkt i den belastningen en bygning påføres som følge av et jordskjelv.

De kraftigste rystelsene fra et jordskjelv brer seg horisontalt ut langs jordskorpen. Belastningen som konstruksjoner utsettes for, måles gjerne som den maksimale horisontale akselerasjonen i m/s ².

Det er umulig å si noe om hvor og når et jordskjelv vil inntreffe og hvor kraftig det vil bli. Derimot finnes det statistikker basert på historiske data og kunnskap om seismiske egenskaper av jordskorpa. På grunnlag av dette kan vi dele inn jorda i risikosoner eller kart over estimert jordskjelvfare.

For Norge er det utarbeidet kart for horisontal seismisk akselerasjon med en returperiode på 475 år for berggrunn. Et slikt plott baseres på 10 prosent sannsynlighet for at denne akselerasjonen overskrides i løpet av 50 år.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonse

Slik kan vannrenseanlegg og akvakultur unngå energisløsing

Størst i Norge

Det er lenge siden det skjedde et virkelig stort jordskjelv her i landet. Det største var i Rana i 1819 og hadde en styrke som senere er beregnet til 5,8 på Richters skala. Det nest største var i Oslofjorden i 1904 med en beregnet styrke på 5,4.

I begge tilfellene utløste rystelsene panikk og medførte betydelig skade på noen bygninger.

I nyere tid har det vært forholdsvis store jordskjelv i Nordsjøen utenfor Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Et i 1988 med en Richter-styrke på 5,3 og et i 1989 med en styrke på 5,1.

Landheving

Det rører på seg under beina våre. Ikke så mange kilometer ned er jordens mantel flytende og konveksjoner og strømningen i denne kan gjøre at jordskorpen presses oppover og forårsake landhevning.

Mange norske fjell har sannsynligvis reist seg på denne måten i geologisk tid, og da er det ikke så rart at det rister til når den flytende massen presser på.

Da over en kilometertykk is lå over Nord-Europa, ble landmassen trykket kraftig ned. Etter hvert som isen smeltet, har landet hevet seg. Denne hevingen fortsetter selv om den nå er meget beskjeden de fleste steder. I Bottenviken er den fremdeles på 1 cm i året, og det regnes som svært hurtig.

Slik landheving kan utløse spenninger og gi jordskjelv.

Innsynkning

De samme strømningene som gjør at landet hever seg, kan også forårsake at det synker, og da oppstår det også spenninger som gjør at det utløses jordskjelv. På Ekofisk har det vært flere små jordskjelv som følge av at havbunnen har sunket ned etter oljeutvinningen.

De tolv største jordskjelv i Norge siden 1750

Kilder: NORSAR og NTNU