Det var på en konferanse arrangert av Mycoteam og SINTEF sammen at en representant for Mycoteam hevdet at dagens moderne interiørmalinger avgir gasser i flere år, og at gamle oljebaserte malinger var ferdig avgasset etter en til tre dager.
Galt fra Mycoteam
– Det er feil, svarer Bent Haflan, FoU-direktør i Jotun med hovedansvar for interiørmalinger.
Han trekker frem måleresultater fra tidlig på 90-tallet. De viser at datidens oljebaserte interiørmalinger avga gasser i mer enn 10 uker. (etter 80 dager var emisjonen 365 ug/m2/h)
– De nyeste malinger på det norske markedet er nede på 40 mikrogram/m2/h i løpet av 3 dager, det er neglisjerbart. Etter ytterligere noen dager er avgassingen under deteksjonsgrensen på 10 mikrogram. forteller Haflan.
Jotun følger også med på hva de største konkurrentene gjør. Haflan sier at selv den "verste" når det gjelder avgasser er nede i rundt 200 mikrogram etter 4 uker.
– Så påstandene fra Mycoteam stemmer ikke?
– Å hevde at det forekommer avdamping i flere år fra moderne vannbaserte malinger og at gammeldagse oljemalinger er bedre, er rett og slett ikke riktig. Vi jobbet mye på 90-tallet med å få bort den misforståelsen. Jeg ble overrasket da jeg leste artikkelen i Teknisk Ukeblad, det er en stund siden jeg har hørt slike utsagn nå.
Les saken: Avgasser farligere enn sopp
Fra alkyd til polymer
Tradisjonelle oljemalinger er løsemiddelholdige alkydmalinger. De benyttes i dag hovedsakelig utendørs.
I en tradisjonell alkydmaling er bindemiddelet flytende men seigt. Det gir et behov for løsemidler. Disse malingene tar opp oksygen fra luften, det starter en prosess som fører til at malingen herder.
– Det er en kjemisk tørking, kall det gjerne en herdeplast, sier Haflan.
For å bli kvitt løsemidlene tok malingsprodusentene ferdige polymerer i bruk, der det ikke var behov for den kjemiske herdeprosessen. Vinylacetat er et billig polymer. Ulempen er at det er både hardt og sprøtt. Dermed er det behov for en permanent mykgjører. Ftalater pekte seg ut, som i PVC. Slike malinger har ikke Jotun produsert siden 1970-tallet.
– Heller ikke konkurrentene våre selger slike malinger på det norske markedet, sier Haflan.
Da ftalatene forsvant tok man såkalte filmdannere i bruk. Det er organiske løsemidler som ble tilsatt vannet for å mykgjøre overflaten på polymerene.
Etter hvert kom råvareleverandørene opp med polymerer med en hard kjerne og et mykere ytre lag. Dermed forsvant behovet både for ftalater og filmdannere. Denne typen polymerer er i bruk i vanntynnbare malinger i dag.
Slike malinger tørker når vannet fordamper. Da kommer polymerene i kontakt med hverandre og det skjer en sintringsprosess som binder dem sammen og malingen er herdet. Denne sintringsprosessen skjer ikke når polymerene er for harde, derfor var det behov for ftalatene eller filmdannerne i tidlige malinger med polymerer basert på vinylacetat.
Grovt sett deler Haflan disse malingene i to typer. Akrylmalingene er høykvalitetsmalinger mens PVA er rimeligere. I akrylmalingene er vinylacetat erstattet med akrylmonomerer.
Jotun: Tør ikke markedsføre nano
Ingen spiker
Haflan husker godt da de første produktene med tolags polymerer ble lansert sent på 80-tallet.
Malingen da var for klebrig, man kunne jo nesten henge opp bilder uten spiker. Dagens malinger er helt ok, de kleber ikke lenger. Vi har fortsatt noen spesialprodukter med filmdannere, men godt over 90 prosent av markedet for vegg og takmalinger er malinger helt uten løsemidler av noe slag.
Allergi
Vanntynnbare malinger er krevende å formulere for malingsprodusentene.
– Vi må blande inn mye som ikke er blandbart. Så må det inn konserveringsmidler, uten dem ville ikke malingen holdt lenger enn melk. Slike midler kan gi kontaktallergi. For å være på den sikre siden holder vi oss til reglene som gjelder for hudkremer. Vi har en maling som er spesialutviklet for de som er ekstra utsatt for allergi, det er en akrylmaling utviklet i samarbeid med Norges Astma- og Allergiforbund. NAAF stiller for øvrig de strengeste kravene til produkter som de godkjenner.
Les også: Jotun vokser over hele verden
