Fredag ble en jubeldag for ingeniørmiljøene i Aker Maritimes datterselskaper i det ganske land. Da ble det klart at Aker Maritime gikk seirende ut av thrilleren om hvem som får bygge BP Amocos nye plattform til Valhall-feltet. Kontrakten er meget viktig for aktiviteten og sysselsettingen i Aker Maritime.
– Dette kom som en veldig gledelig nyhet på oss, fastslår Øyvind Sakariassen i Aker Offshore Partner i Stavanger, ingeniør og tillitsvalgt i Norges ingeniørorganisasjon (NITO).
– Med Valhall-prosjektet i boks fyller vi aktiviteten og arbeidsplassene her i Stavanger, og ikke minst for verftsarbeiderne på Stord og i Verdal, sier Sakariassen. Han og de øvrige ansatte var ikke gjort kjent med at Aker-selskapene trakk det lengste strået i kampen om byggeprosjektet til et av norsk sokkels vanskelige reservoarer, før fredag formiddag.
Sikrer sysselsetting
Prosjektet med vanninjeksjons-plattformen til 2,8 milliarder kroner vil involvere 1500 Aker-ansatte i store deler av landet. I tillegg til datterselskapene i Stavanger, Verdal og Stord, går viktige oppdrag til Oslo-miljøet i Aker Engineering og Kristiansand-miljøet i Maritime Hydraulics. Videre har Aker Elektro ansvar for instrumenter, telekommunikasjoner og elektriske installasjoner på plattformen.
– Vi regner med å kunne trekke veksler også på Bergens-miljøet, som i dag har lite arbeid, forteller Sakariassen til Teknisk Ukeblad.
Tildelingen av Valhall-prosjektet har hatt klare politiske overtoner og har derfor dratt ut i tid. Årsaken er blant annet at den andre kontraktsfinalisten, nederlandskeide Hereema i Tønsberg, ikke har hatt kapasitet til å bygge plattformen i Norge og ville vært nødt til å plassere oppdraget i utlandet.
Usikkert for Kværner
Kværner-miljøet i Stavanger ser ikke like lystig inn i en fremtiden, som har et høyst usikkert aktivitetsnivå. Kværner nådde aldri helt til finalerunden om vanninjeksjons-plattformen til Valhall. Selskapets ingeniørmiljø i Oslo og Stavanger setter nå sin litt til at det vil gå deres vei ved forestående prosjekttildelinger våren 2001.
Men ordretørken merkes allerede på kroppen hos Kværner-ansatte:
– Denne vinteren kan bli lang, innrømmer sivilingeniør Jostein Sigvaldsen, tillitsvalgt for Norske Sivilingeniørers Forening (NIF) ved Kværner Olje & Gass i Stavanger.
– Valhall-tildelingen betyr at Aker i Stavanger får mye å gjøre. Vi frykter at våre folk vil flytte på seg, sier Sigvaldsen.
Per i dag er 20–25 av 300 ansatte permittert ved Kværners ingeniørseksjon i Stavanger. Strengt tatt er situasjonen langt fra så ille som selskapet for et år siden fryktet at den ville bli. Men med prosjekt som Huldra og Tambar på hell er det liten tvil om at aktiviteten vil gå ned.
– Permitteringsspøkelset som vi så komme før ferien er blitt utsatt og utsatt, men utover høsten og vinteren vil det trolig ikke være noen vei utenom. Nye oppsigelser er ikke varslet, men for dem som rammes føles det som én og samme ting, sier Sigvaldsen.
Alternative oppdrag
Hvor mange permitteringer det kan bli snakk om er vanskelig å si, men Sigvaldsen mener det fort kan komme opp i 50–100 på ingeniørseksjonen. Høsten er også en avgjørende fase for Kværner Rosenberg. 120 av de 1800 verftsarbeiderne er for tiden permittert, og 250–300 nye er varslet i takt med at oppdragsmengden skrumper inn, ifølge Stavanger Aftenblad.
Det er ingen tildeling av større jobber på denne siden av jul. Kværner Olje & Gass jobber derfor for tiden aktivt med å sikre alternative oppdrag – småprosjekter som studier, modifikasjoner og vedlikehold.
– Til våren skal det tildeles en del modifikasjonsjobber og større ombyggingsjobber av eksisterende plattformer som vi håper vi kan få. Dette er ting vi har gjort før og som vi kan, sier Sigvaldsen.
I mellomtiden råder uvissheten. Jostein Sigvaldsen frykter at miljøet ribbes for folk. Siden siste runde med oppsigelser i Kværner i januar, har selskapet opplevd en jevn strøm av folk som ser seg rundt etter andre jobber og slutter frivillig. – Aktiviteten vil ta seg opp igjen. Men i mellomtiden merker folk på kroppen at vi er inne i en permitteringsfase. Den trenger ikke vare lenge før den blir et stort problem. Får vi ikke nye jobber, forsvinner folk. Vi begynner å nærme oss en grense for hva vi kan tåle, advarer Sigvaldsen.
