Regjeringen har jobbet i dagevis for å finne saftige nok strømtiltak til at Senterpartiet kan svelge tre tørre .
Men tirsdag kveld fryktet flere i Ap at Sp vil ut av regjeringen, uansett hva som tilbys. Sps harde spill kan handle om at de gambler på at mange nok i Ap støtter dem, og at Aps stortingsgruppe onsdag vil tvinge Jonas Gahr Støre til å legge vekk direktivene.
Sps glemte ønskeliste
Hva kan så være god nok betaling for Senterpartiet blir i Støres regjering? Noen pekepinner kan ha kommet fra Senterpartiets strømkriger Aleksander Øren Heen allerede før jul.
13. desember – altså før Sp-ledelsen skal ha blitt informert om at Ap ville innføre de tre EU-direktivene – gikk Heen ut i media med seks punkter som han ville at Ap skulle gå med på:
- Nei til fornying av kraftkablene til Danmark
- Reforhandle vilkårene for Englands-kabelen North Sea Link
- Fortsatt strømstøtte til husholdningene
- Bruke mer av Statnetts inntekter til å redusere nettleien
- Pålegge store kraftprodusenter til å selge en viss andel av kraften gjennom fastprisavtaler
- Bruke eierskapet i Statkraft til å få fortgang på vannkraftprosjekter
Danmarkskabler i potten
Løsningen kan ligge i de to første punktene:
Både Aps programkomité og energiminister Terje Aasland (Ap) har gått langt i å si nei til nye og større kabler til Danmark.
Aasland har sagt at regionale hensyn kan bety like mye som samfunnsøkonomi. Det kan åpne for å si nei til nye kabler nå, selv om Statnetts utredning ikke er ferdig.
Ap-ledelsen har dessuten fått kritikk fra sine egne for å utrede for mye og for lenge og å være for byråkrat-tro. Et nei til kabel kan vise handlekraft, samtidig som det åpner for en hybridkabel med havvind i en fremtid uten Sp.
Kabel-press også i Ap
Punkt to – reforhandling av Englands-kabelen – er verre. Men også her kan internt press i Ap være til hjelp for Sp:
I et nytt, upublisert forslag fra programkomiteen krever de både at Norge ikke bygger nye kratfkabler og at man ser på mulighetene i de kabelavtalene man har.
Og man ser størst potensial i kabelen til England. Fordi Storbritannia ikke lenger er med i EU, kan man sette vilkår uten å være redd for å bryte EØS-avtalen.
Fjerne moms for å få makt?
På de andre punktene har Ap stort sett kommet Sp i møte:
Forrige mandag kom Ap-leder Støre med en liste som i stor grad overlappet med Sps punkter: Støre garanterte strømstøtte i fire nye år, lovte fastprisavtaler til husholdninger og å fjerne moms på nettleie.
Det siste kan fremskyndes for å holde Sp i regjeringen.
Likevel var Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum misfornøyd og slo fast i VG at Aps strømpakke ikke holder.
Vedum ville i stedet snakke om å reforhandle utenlandskabler og begrense kapasiteten hvis prisen blir for høy. Selv om (eller nettopp fordi?) det utfordrer EØS-avtalen.
Vedum foreslo også at kraftselskapene skal betale en eksportavgift når prisen er høy.
Vil også Ap ha kamp mot Europa?
Selv om dette ikke står på Aps liste, har også Ap et par høner å plukke med Storbritannia og Tyskland. Det handler om uheldig inndeling av prissoner, hvor raskt landene faser ut regulerbar energi og stoler på strøm fra Norden.
Sveriges energiminister Ebba Busch har kommet med svært tydelig kritikk av Tyskland, nettopp på grunn av dette.
Ifølge Ap-kilder har energiministeren allerede snakket med nordiske kolleger om en felles front mot de to EU-storhetene.
Det murres også om hvem som skal betale for krafttap i kablene. Flere i Ap mener at Norge får en for stor del av kostnaden, både på kablene til England og Danmark.
Avtaler lar seg ikke endre
Løfter om kabel-forhandlinger kan være enkle å gi, men vanskelige å holde.
På NRK Debatten i forrige uke sa energiminister Aasland at avtalene om kablene til Tyskland og Storbritannia ikke lar seg terminere eller endre før konsesjonstida er omme.
– Der har Frp gjort en, kanskje, dårlig jobb, men en grundig jobb, sa Aasland.
Det er uansett en tung jobb å overbevise andre lands myndigheter om å åpne en avtale for å gi Norge flere fordeler, og seg selv flere ulemper.
Like tungt som å overbevise Senterpartiet om at de bør svelge EU-direktiver og bli i regjering, fordi det er en dårlig sak for Ap å bli sittende på.
Klarer vi å forberede oss på krig i Norge?