I Norge kjøper NCC inn for om lag tre milliarder kroner årlig, av dette er 830 millioner rene materialkostnader.
Skanska anslår sine byggevareinnkjøp til 400 millioner, mens Veidekke kjøper byggevarer for ca. 450 millioner kroner.
Nå vil selskapene de galopperende kostnadene til livs.
Priser må ned
– Fra 1998 til 2004 steg byggevarekostnadene fire ganger så mye som konsumprisindeksen. Vi er helt sikre på at tiden er inne for deflasjon for byggevarer, sier innkjøpsssjef Jon Anders Nordahl i NCC Construction AS.
Hvert annet NCC-styremøte i Stockholm er et innkjøpsmøte. Etter at Alf Göransson overtok som konsernsjef i 2001, er fokuset rettet mot innkjøp og kostnader.
– Det er et stort tankekors at Coop og Smartclub har kastet seg over byggevarer. Det er eventyrlige marginer, påpeker Nordahl.
Skremmende
Skanska tror det nærmer seg en grense.
– Vi når til slutt et punkt hvor selv den mest betalingsvillige nordmann kommer til enden av sin betalingsevne, sier Bjørn Omreng, innkjøpsdirektør hos Skanska Norge. – Vi kan rett og slett ikke fortsette med slike prisøkninger, de er jo skremmende.
Skanskadirektøren forteller at av en omsetning på 10 milliarder kroner er om lag 70 prosent kjøp av varer og tjenester.
Av disse syv milliardene er 20 prosent kjøp av varer, mens hele 80 prosent er kjøp av underentrepriser:
– Vi har snudd pristrenden fra økende kostnader til en begynnende nedgang.
Dramatisk utenlandsøkning
– Vi kjøper gjerne en pakke uten å ha oversikt over vareandelen i den. Et av mine hovedmål er å få til et samarbeid med underentreprenørene for å optimalisere innkjøpene av vare- og materielldelen av underentrepisene, sier Omreng. – Vi skal spille på det globale markedet og handle der det er billigst på en slik måte at våre underentreprenører ikke taper sin gevinst.
Omreng sier Skanskas internasjonale kjøp av byggevarer vil øke dramatisk i de kommende årene. Nordahl forteller at NCC i dag kun kjøper en prosent av sine byggevarer utenlands. Målet er en tildobling i løpet av får år.
Veidekke arbeider med en ny strategiplan som vil bli lagt frem om to til tre måneder.
– Strategiprosessen vi er inne i nå vil bety mye for hvordan vi gjør våre innkjøp. Den vil inneholde målbare parametrer og planer for kostnadsreduksjoner. Prosessen vil si noe om på hvilke felt vi skal kjøpe mer utenlandsk, sier innkjøpsdirektør Bjørn Martinsen.
Veidekke har brukt sommeren til å reforhandle kontrakten med sin hovedleverandør, Byggmakker. Det har resultert i en toårskontrakt der det heter at ved kontraktens utløp skal prisene være lavere enn ved inngåelsen, Veidekke forbeholder seg retten til å kjøpe direkte fra produsent der det er mest gunstig.
– Det var harde forhandlinger, sier innkjøpssjef i Veidekke Entreprenør, Rune Johansen, som har tro på et fortsatt samarbeid med kjedene.
Sterke kjeder
Mens de fire største entreprenørene i Sverige står for 80 prosent av kjedenes omsetning, tar de fire største norske entreprenørene ikke mer enn 20 prosent av kjedenes omsetning.
Dette gir kjedene større makt, og mange produsenter våger ikke selge direkte til entreprenørene. Sundolitt skapte oppstyr i byggenæringen da de i desember i fjor proklamerte at de kuttet kjedene for å selge direkte.
– 78 prosent av vår produksjon går direkte fra fabrikk til byggeplass, mens fakturaen tok en omvei om en byggevarekjede. De tok et urimelig påslag, sier direktør Rolf Fagervoll hos Sundolitt.
Han forteller at trekvart år etter bruddet, har bedriften fått bekreftet at den gjorde et riktig valg: – Vi er blitt kontaktet av en rekke produsenter som gjerne vil ha del i vår tenkning og hvordan vi hadde planglagt. Et ikke ubetydelig antall produsenter i Norge planlegger å gjøre det samme som oss, sier Fagervoll.
– Det lå i kortene at vil ville blitt kastet ut av kjedene om vi solgte direkte, derfor sa vi like godt opp alle fem avtalene, forteller Fagervoll.
Våger ikke
– Det er flere produsenter som ikke ønsker å tape en kontrakt med en eller flere av de store kjedene, bekrefter Nordahl hos NCC.
– Vi har vært i kontakt med leverandører som ikke ønsker å selge direkte av frykt for å bli utestengt, bekrefter Martinsen hos Veidekke. – Derfor ser vi veldig positivt på det Sundolitt har gjort og støtter dem ved å inngå kontrakter med dem.
– Det Sundolitt gjorde var modig, fastslår Omreng hos Skanska, også han kjenner til leverandører som ikke våger å selge direkte.
– Mange er avventende og spente på hvordan det går med Sundolitt, sier Arne Skjelle, administrerende direktør i Byggevareindustriens Landsforening. Skjelle avviser at kjedene kan ha noen form for makt over produsentene. – Bevissthetsnivået hos norske produsenter er høyt. Hvis de finner at det de får igjen fra kjedene ikke står i forhold til hva de betaler, vil de vurdere andre distribusjonsmetoder.
Heller ikke markedssjef Jan Endre Vartdal i Vartdal Plastindustri er kjent med noe press fra kjedene. Selskapet selger både gjennom kjedene og direkte til entreprenørene. – Det er vår vare og vi som selger. Vi velger selv hvilke veier vi benytter og har vært åpne overfor våre kunder og funnet en balansegang mellom de store entreprenørene og kjedene, sier Vardal.
Flere ledd
– Jeg er allergisk mot mellomledd. Vi prøver å unngå fordyrende mellomledd, sier Bjørn Omreng.
Han mener det norske markedet skiller seg fra de andre nordiske ved fortsatt å bruke grossistleddet. – Det er jo gammeldags, det er ingen som har behov for det i dag.
Ja, endel av diskusjonen må gå på om alle mellomleddene er nødvendige, sier Martinsen.
Hos Jotun ser man det annerledes. Der er grossister en viktig del av salget i Norge. Om Skanska trenger maling til et prosjekt, må bedriften først gå til en av byggevarekjedene som så går til en grossist, som så henvender seg til Jotun i Sandefjord.
– Ja, det er korrekt, bekrefter markedsdirektør Stein Petter Lunde hos Jotun. – Det er en strategi vi har valgt og som vi kommer til å beholde i overskuelig fremtid. Lunde avviser at grossistene kun representerer et fordyrende mellomledd. – Vi har så store volumer at vi har ingen mulighet til å sende ut dette selv. Grossistene klargjør pakker med maling, gulvbelegg og pensler etter kundenes behov, i det ligger en verdiøkning.
– Hvor ligger da verdiøkningen hos byggevarekjedene, blir de noe annet enn en omvei for fakturaen?
– Vi har valgt ikke å konkurrere med grossistene våre. Lunde legger til at de fleste storkundene er malemestre og at de kjøper direkte fra sin egen grossist, Malemestrenes Andelslag.
Ian Tange, administrerende direktør hos Norgips vil heller ikke kutte kjedene. – I et så langstrakt og tynt befolket land som Norge ligger det en verdiøkning i å bruke kjedene. De har god logistikk og de kan levere på kort varsel, sier Tange.
Han mener prissammenligningene som flere entreprenører gjør med utenlandske leverandører og produkter, ikke er relevante fordi det til syvende og sist ikke er de samme produktene som vurderes. – Jeg ønsker meg et tettere samarbeid med entreprenørene som starter tidligere i planleggingsfasen, sier Tange.
Insourcing
Alle de tre entreprenørene setter nå søkelyset på egen bruk av underentrepriser, spesielt de tekniske fagene trekker mye penger. Spesialiseringen har gått for langt.
– Ja, det er et problem for næringen. Deler av byggenæringen bruker løsninger som er dyre, komplekse og ikke nødvendigvis rasjonelle. De fleste velger noen kjerneområder de er gode på og kjøper resten. Det var ikke slik før. I dag er det veldig få, om noen, riksentreprenører som kan alle fagene.
– Vi må få et bedre kostnadsbilde, vi må vite mer om kostnadene i underentreprisene, sier innkjøpssjef Rune Johansen hos Veidekke.
– NCC er for mye generalist i dag, vi må heve internkompetansen. Vi ønsker ingeniører som er dyktige nok til å utfordre rådgiverne, det beskrivende leddet og underentreprenørene, sier Nordahl. – Vi snakker i dag mer om insourcing enn om outsourcing.
– Jeg er enig med Nordahl, vi må ha mer detaljkunnskap og prosjektere mer selv. I dag er vi for prisgitt totalpakkene fra våre underleverandører, sier Omreng.
Han legger til at et av de viktigste tiltakene for å holde prisene nede. er å øke planleggingstiden, og får støtte fra Veidekke. – Vi må stille strengere krav til leverandørene og trekke dem med i planleggingsprosessen. Samtidig som vi blir flinkere til å stille krav, må også de kunne stille krav til oss som kunder, mener Martinsen.
De tre er enige om at situasjonen er snudd på hodet. For 20 år siden kjøpte de om lag 30 prosent av varer og tjenester, resten var egenproduksjon. I dag kjøper de 70 prosent og har kun 30 prosent egenproduksjon.
Innkjøpsplaner
NCC
Innen 2008 skal selskapet samordne mer enn 40 prosent av konsernets nordiske innkjøp. Det er til sammen byggevarer for mer enn 35 milliarder kroner. Programmet ble startet i 2004, etter halv tid ligger NCC foran skjemaet. 29 prosent av innkjøpene foregår i dag på denne måten. Et eget innkjøpsselskap er opprettet med 30 mann som snakker 14 språk. Bare i Kina har NCC fem ansatte, andre sitter i Russland, Polen og i de baltiske landene.
Skanska
Skanska vil øke utenlandske innkjøp dramatisk. Disse innkjøpene vil skje direkte fra produsent uten fordyrende mellomledd. Skanska ønsker også bedre planlegging der produsentene er med. Transport fra utenlandske produsenter ønsker Skanska å arrangere selv. Byggherrene som er Skanskas oppdragsgivere skal gis referansepriser fra andre land. Selskapet vil i større grad bruke sin makt som stor internasjonal aktør.
Veidekke
Veidekke vil øke sine utenlandskjøp innenfor spesifikke områder. Fortsatt vil selskapet benytte byggevarekjeder, men stiller større krav enn tidligere. De har inngått intensjonsavtale om prisreduksjoner og forventer at kjedene i større grad ser etter andre leverandører, gjerne utenlandske. Veidekke har klausul i avtalene med byggevarekjedene om å kunne kjøpe direkte fra leverandør om det virker gunstigst. De har bygget opp egen organisasjon med innkjøp som spesialfelt og som samarbeider meget tett med driftsorganisasjonene i Norge, Sverige og Danmark.
